Rekordmange søker om erstatning etter elendig fruktsesong

På landsbasis er årets epleavlinger 32 prosent lavere enn i fjor, mens reduksjonen for pærer er på hele 50 prosent.

Vi må faktisk helt tilbake til 1964 for å finne noe lignende, skriver avisen Nationen i dag.

Også Fylkesmannen merker den dårlige fruktsesongen. De har aldri fått så mange søknader om erstatning fra fruktbøndene.

• LES OGSÅ: Verste eplehøst i Hardanger på 51 år

– Kan utbetale 10 millioner

Staten har en erstatningsordning som gjør at de få dekket litt av tapene, men mye må de ta på egen risiko.

– I erstatningsordningen er det en egenandel på 30 prosent som de må dekke selv, sier Øyvind Vatshelle.

Han er fylkesagronom i jord og hagebruk hos Fylkesmannen i Hordaland, og forteller at svært mange ønsker å benytte seg av erstatningsordningene som finnes.

– Vi har fått inn hele 140 søknader fra Hordaland. Det er rekord.

Det er faste satser på hvor mye hver bonde får utbetalt.

– For den enkelte bonden kan det være opp mot 200 000 kroner. Ut fra tidligere erfaringer kan det bli utbetalt opp mot 10 millioner til sammen, men det kan også bli enda mer.

Betyr mye for økonomien

Den dårlige frukthøsten betyr lavere inntekter for fruktbøndene. De er vant til at de driver i en næring der økonomien svinger. Denne sesongen blir det imidlertid høye utgifter og lave inntekter.

– Verst er det for dem som kun lever av fruktproduksjon. Det er tøft å bare ha ett bein å stå på. Men vi hardinger er ganske sta, så vi skal vel klare dette også, sier Nils J. Lekve.

Selv er han fruktbonde i Ulvik, og har fått halvert avlingene sine. Han innrømmer at det siste året har vært utfordrende.

– Det å være fruktbonde er jo en berg-og-dal-bane, med en veldig variasjon i avlingene.

– Jevner seg ut

– Vi har holdt på med fruktdyrking her inn siden munkene på 1200-tallet. Vi lever ikke på noen yttergrense, og klarer fint å takle situasjonen slik den er nå, Knut Byrkjenes Hauso.

Han er styremedlem i Hordaland bondelag, og fruktbonde i Ullensvang. Opp- og nedturer er fruktbøndene godt vant med.

– I 2014 var vi høyt oppe, og i år er det dårlig. Over tid så jevner dette seg ut. Vi klarer å leve med det, men det er alle vanskeligst for dem som syrker på heltid. De som har jobb utenfor bruket er ikke fult så hardt rammet.

Erstatningen de får hjelper på.

– Det er sikkerhetsnett, et lite plaster på såret som hjelper i en nødssituasjon, sier Byrkjenes Hauso.