Annonseinntektene stuper for avisene

I takt med at leserne heller vil ha nyheter på nett enn i papiravis, følger annonsørene over på nettet. Annonseinntektene til papiraviser stuper nå over hele bransjen.

Bare de første tre månedene i år, tapte Schibsted 50 millioner kroner. Salgstallene for Schibsteds lokomotiv, løssalgsavisen VG, stuper.

Lokalavisene i Amedia-konsernet må kutte 500 millioner kroner i utgifter, for å møte inntektstapet. Nå varsler Haugesunds Avis at de må si opp ansatte.

– Vi jobber intenst for at de ansatte kan beholde jobbene sine, sier Tore Roth Stranden, fagforeningen NJ sin klubbleder i avisa.

• Les også: Schibsted skal kutte med en halv milliard

Mistet hver fjerde krone

Bergens Tidende er landets største avis utenfor hovedstaden. I løpet av første kvartal i år har papiravisen mistet totalt 24 prosent av annonseinntektene sine.

NRK skrev tidligere i kveld at tallet var 30 prosent, men har fått følgende opplyst fra BT-ledelsen:

• Nedgangen i annonser på papir gikk ned med 23 prosent.
• For annonser på nett var det en oppgang på 40 prosent.
• Netto endring er en total nedgang på 15 prosent for hele aviskonsernet.

– Det raske fallet i inntekter vil svekke journalistikken dersom det fortsetter, sier Gard Steiro, sjefredaktør i Bergens Tidende.

De fleste avisene tar nå betalt for artikler på nett og selger annonser på nettavisene. Inntektene er likevel langt fra nok til å dekke tapet på papiravisene.

– Politikerne må bidra med gode overgangsordninger. Ellers vil journalistikken svekkes, noe som igjen vil endre norsk demokrati. Det føler jeg meg nokså sikker på, sier Steiro.

Ber om sterkere medisin

– Kulturministeren og norske mediepolitikere må skrive ut en sterkere medisin i en helt kritisk fase i norske medier, sier Steiro.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) svarer at regjeringen vil hjelpe, ved å ta en mindre bit av kaken.

De vil redusere moms på avisenes inntekter, også på inntektene fra

nettjournalistikken.

– Regjeringen har hele tiden sagt at vi skal innføre lavmoms på aviser. Det kommer vi til å gjøre. Jeg jobber med finansministeren for å finne en ordning, som kan være klar allerede til høsten, sier Widvey.

– Det er ikke nok, sier Gard Steiro.

Vil ha momsfritak

– I dag spiser momsen opp for mye av de friske inntektene vi får, sier Steiro.

Avisen har fått flere abonnenter etter at de begynte å ta betalt for innhold på nettavisen. Samtidig forsvinner en stor andel i moms.

Redaktøren ønsker samme momsfritak for nettaviser, som de får for salget av papiravisen.

– Det har aldri vært snakk om momsfritak, kun lavmoms, sier Widvey.

– Vi vet at avisene har en tøff økonomisk tid. Det er store nedskjæringer i de fleste mediehus, og det skaper bekymring, sier Widvey.

Det vil likevel ikke bli snakk om momsfritak, ifølge kulturministeren. Hun mener avisene må møte problemene selv.

• Les også: A-pressen kutter etter fusjon med Edda media

– Avisene må ta utfordringen

Kulturministeren mener avisene kan bruke den økonomiske kniven på strupen, som motivasjon for å få fortgang i omlegging i redaksjonene.

Nordmenn slutter å lese nyheter på papir, og vil heller få de levert på nettet. Avisene må følge med utviklingen og få til en endring på egen hånd, ifølge Widvey.

– Det er veldig viktig å ta den utfordringen, og tilpasse driften av mediehusene etter folk sine nye vaner. Avisene må få folk til å gå fra papir til digitalt, og det er jeg sikker på at avisene klarer, sier Widvey.

Gard Steiro frykter konsekvensene heller vil bli dårligere journalistikk, dersom mediehusene ikke lenger får hovedinntektene sine fra avisene.

Journalistikk blir mindre lønnsomt

– Schibsted har i dag store inntekter på rubrikkannonser og tjenester. Journalistikken har blitt mindre lønnsom med årene, sier Steiro.

Schibsted tjener mye blant annet på nettmarkedet Finn.no, og tilsvarende tjenester i utlandet.

• Les også: Schibsted vil kjøpe Wimp
  

Dersom størsteparten av inntektene kommer fra slike tjenester, kommer ikke journalistikken til å være prioritert, mener Steiro.

– Jeg tror ikke vi vil få nedskjæringer i ansatte nå med en gang. Men den usikkerheten vi har nå, vil få konsekvenser på sikt, sier Steiro.

– Vår bønn til kulturministeren og mediepolitikere, er at de må forstå endringene i mediebransjen. Vi må få løsninger som gjør journalistikken bærekraftig.