Hopp til innhold

Kristin har vært lærer i 30 år - regjeringen mener hun ikke er egnet

Frustrasjonen og uroen er stor på norske lærerværelser etter innføringen av nye kompetansekrav.

Mattelærar Kristin Sandberg ved Haukeland skule

BEKYMRET: Nye kompetansekrav skaper frustrasjon på norske lærerværelser. Mattelærer Kristin Sandberg har lang erfaring, men tilfredsstiller ikke de nye kravene.

Foto: Siri Løken / NRK

Lærer Kristin Sandberg har undervist i matematikk ved Haukeland skole i Bergen i en årrekke, og har om lag 30 års erfaring som lærer. Hun har fem års høgskoleutdannelse. Men ifølge nye krav er hun nå formelt ikke kompetent nok.

– Det er jo litt ullent det hele og jeg har følt at det har kommet snikende. Samtidig føler jeg at konsekvensene ikke er skikkelig utgreid.

Vedtatt i fjor

Det var i fjor sommer at Stortinget vedtok nye kompetansekrav for lærere. Det innebærer at de som underviser i matte, engelsk og norsk i grunnskolen, skal ha fordypning i disse fagene. Det vil si minst 30 studiepoeng.

Nå er lærere over hele landet redd for å bli tatt av timeplanen, og at de ikke skal kunne søke på nye jobber.

– Vi får mange henvendelser fra våre medlemmer. De føler seg degradert, trakket på og usikre på situasjonen sin, sier leder for Utdanningsforbundet i Hordaland, Anita Knappskog.

Gjelder 38 000 lærere

Ifølge regjeringen var det i fjor rundt 38.000 lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene.

I Bergen merker også vikarierende skolebyråd, Roger Valhammer fra Arbeiderpartiet, uroen blant lærerne. Han mener de nye kravene som ble vedtatt i fjor var lite gjennomtenkt.

– Både på ledernivå og blant lærerne så er det uro og misnøye med konsekvensene av at kompetansekravene får tilbakevirkende kraft, sier Valhammer.

Roger Valhammer i Arbeiderpartiet

– LITE GJENNOMTENKT: Fungerende byråd Roger Valhammer er kritisk til de nye kravene.

Foto: Kjetil Rydland / NRK

– Unødvendig bekymring

Henrik Asheim sitter i utdanningskomiteen for Høyre på Stortinget. Han mener lærerne bekymrer seg unødvendig. Han peker på at kommunene og lærerne har ti år på seg til å skaffe seg den kompetansen som formelt trengs.

– Når vi stiller det kravet vi gjør nå så stiller vi det til arbeidsgiverne, til kommunene, slik at de skal gi lærerne et faglig påfyll.

Lærerne har fortsatt det samme oppsigelsesvernet, det samme vernet i arbeidsmiljøloven, som de alltid har hatt. Dette handler om et gode for lærerne mener jeg.

Henrik Asheim Høyre

– FORTSATT SAMME VERN MOT OPPSIGELSE: Henrik Asheim mener lærerne ikke har noen grunn til bekymring.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Sp: – Ingen omkamp fra Ap

Arbeiderpartiet var med på å vedta de nye kompetansekravene. Nå ønsker partiet å få saken bedre belyst.

I dag, torsdag. er det høring på Stortinget. Her skal et Ap-forslag om at det skal være mulig for lærere som har undervist i en årrekke å bli godkjent uten videreutdanning, diskuteres.

Senterpartiet reagerer på at Ap nå fremmer dette forslaget, når de var med å vedta kravet - med tilbakevirkende kraft - i fjor.

– Det er med andre ord ikke snakk om noen omkamp fra Ap, om de ikke støtter vårt forslag om å reversere hele kravet, sier Anne Tingelstad Wøien i Sp.