Ny forskning om fosterhjemsplassering: – Barna blir ikke hørt

– Det er jo barna som er proffe på sitt eget liv. De vet hvordan de har det, og de vet hvordan de vil ha det, sier 18 år gamle Ingebjørg.

For noen år siden var hun en av sakene i fylkesnemnda i Bergen. Der opplevde hun det som vanskelig å nå frem med sine meninger, selv om hun var gammel nok til selv å møte i rettssalen.

– Det føltes som om avgjørelsen var tatt lenge før jeg fikk lov til å snakke.

• Kronikk: Sannheten om å være fosterhjem

70 prosent ikke eller lite hørt

I nesten 70 prosent av sakene forskerne har sett på er barnas meninger ikke eller lite nevnt i avgjørelsene til fylkesnemndene. Det er særlig de yngste barna som ikke blir godt nok hørt, ifølge forskerne.

– Våre resultater viser at barn sjelden er delaktig i disse sakene. I liten grad får vi frem hvordan de har opplevd forholdene hjemme, og hva som er barnets syn på saken, sier professor og barnevernsforsker Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen.

– Ofte er det veldig alvorlige saker. Det kan dreie seg om rusmisbruk, omsorgssvikt og mentale eller psykiske problemer. Kanskje tenker man at det ikke er nødvendig å snakke med barna når vi vet at de skal flyttes likevel.

• Fosterbarn har det best hos slekten

Sier barna blir hørt

Forskerne har undersøkt 53 saker over hele landet der barn mellom fem og elleve år skal flyttes ut av hjemmet. Lov om barneverntjenester sier at barn som er i stand til å danne seg meninger skal være delaktig i saken sin.

Leder for Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Torstein Røed, sier det alltid oppnevnes talspersoner for barn mellom sju og femten år.

Han peker på at det alltid snakkes med barna, men at det kanskje ikke alltid har kommet tilstrekkelig til uttrykk i selve vedtaket.

– Det beste ville nok vært dersom barnets meninger alltid kom tydelig frem. På den annen side betyr ikke dette at nemnda ikke har hørt barna, eller latt være å ta barnas synspunkter med i den store omsorgsvurderingen, sier Røed.

• Trenger flere fosterhjem