En kostnadssmell på rundt 700 millioner kroner gjorde at Nordhordlandsbrua vekket nasjonal oppsikt lenge før den åpnet. Det ble mange oppvaskmøter og en runde i Riksrevisjonen for det dyre broprosjektet.
Men 22. september i 1994 var først og fremst en dag for jubel og glede i Nordhordland. Da ble regionen offisielt knytt sammen med Bergen, med vei rett over Salhusfjorden.
– Kostbar er den blitt. Men det er mitt håp at den også må bli til nytte og glede for nordhordlendingen, deres naboer og alle andre som skal ferdes her i årene fremover, sa kong Harald da han klippet snoren for 20 år siden i dag.
Savner ikke fergen
Dagens ordfører i Meland, Nils Marton Aadland (H), savner ikke å ta fergen mellom Knarvik og Bergen. Det var den mest trafikkerte i hele Norge før broen kom.
– Det gjør jeg absolutt ikke. Med broen tok vi virkelig et kvantesprang, og det var en folkefest denne dagen for 20 år siden. Det var virkelig store forventninger til konsekvensene av broen, sier han i dag.
– Jeg tror egentlig ikke vi på det tidspunktet var klar over viktig Nordhordlandsbrua ville bli. Meland og Nordhordland har hatt en eventyrlig utvikling etter at broen kom, sier dagens ordfører, som var 32 år og redaktør i lokalavisen Nordhordland den gangen.
NRK var også til stede da broen ble åpnet for 20 år siden. Se innslaget fra Dagsrevyen 22. september 1994 her:
Utskjelt og omdiskutert
Da åpningsdagen endelig var kommet, var det etter utsettelser, kostnadssprekk og mange års negative presseoppslag.
Kostnadene hadde under årene med planlegging steget fra 570 millioner kroner i 1987 til å passere langt over en milliard kroner.
Bilistene betalte bompenger for broen lenge før broen var en realitet. Prosjektet er nesten utelukkende finansiert av bompenger, og da den var nedbetalt hadde bilistene betalt 1,37 milliarder kroner for broen.
Med kritikk fra Riksrevisjonen og innrømmelser fra Samferdselsdepartementet, ble broen etter hvert omtalt som Norges mest omdiskuterte broprosjekt.
Det hjalp heller ikke at deler av broen sank i fjorden under byggingen. Åpningen som var planlagt til lille julaften 1993, ble utsatt til høsten etterpå.
Ordfører Aadland husker godt bråket.
– Det var mange diskusjoner med tanke på miljøutfordringene. Det var mange som mente at det å legge en flytebro ville føre til mer isdanning i fjordsystemet, sier han.
– Historisk dugnad
Ordføreren husker likevel best at det store flertallet i Nordhordland virkelig var for broen. Han velger på se på prosjektet som en historisk dugnad – som har gitt en enorm vekst.
– Broen er en historisk dugnad og en historisk stor suksess. Dugnad var det fordi bilistene har betalt nesten alt alene, langt over 90 prosent. Suksessen viser seg i veksten vi har fått. Vi har blitt mye mer attraktive.
– Da broen ble åpnet i 1994 var det en historisk merkedag for hele Nordhordland. For Meland sin del ser vi det veldig tydelig i den eventyrlige folkeveksten. Vi er den kommunen i Hordaland som vokser mest. Og vi har fått mer fart på næringsutviklingen både her og i resten av regionen.
Se bildene fra byggingen av broen tidlig på 90-tallet: