Nær halvparten av psykiatrisengene er borte

I dag markeres verdensdagen for selvmordsforebygging over hele landet. Mellom 4.000 og 6.000 mennesker i Norge forsøker hvert år å ta sitt eget liv, og rundt ti prosent lykkes, ifølge organisasjonen Leve,

De står bak den nasjonale markeringen, der parolen i år er «We all need to belong in life».

– Vi har fokus på tilhørighet, og det å se hverandre, sier Linda Amundsen, fylkesleder i Leve Hordaland.

45 prosent færre døgnplasser

Av de 500 som hvert år tar sitt eget liv, er en betydelig andel underlagt psykisk helsevern. Nøyaktig hvor mange, har ikke myndighetene tall på. Helseminister Bent Høie varslet imidlertid tidligere i år at regjeringen vil forsere arbeidet med et nytt kartleggingssystem for selvmord i psykiatrien.

– Vi trenger et system der vi får kartlagt omstendighetene rundt hendelsen, risikofaktorer rundt pasienten og behandlingen, sa leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, da NRK omtalte saken i vår.

• LES OGSÅ: Hildes stemmer slo systemet

Men flertallet av dem som tar selvmord gjør det utenfor det offentliges omsorg. Leve mener flere burde fått raskere tilbud om hjelp innenfor psykisk helsevern, men statistikken tyder på at utviklingen går motsatt vei.

Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at tallet på døgnplasser for voksne innen psykisk helsevern har gått kraftig tilbake de siste årene. Siden 1998 er plasstallet redusert med 36 prosent. Korrigert for veksten i befolkningen er nedgangen på 45 prosent. Det er også store regionale forskjeller i tilbudet for barn og unge, viser Helsedirektoratets tall for 2013.

– Kutt i psykisk helsevern går spesielt utover de aller mest alvorlig syke og det forebyggende arbeidet, mens fokuset blir på «målbar ressursutnyttelse», sier Audun Osland Vik-Mo, tillitsvalgt for Yngre legers forening ved psykiatrisk klinikk i Helse Førde.

– Et hinder i behandlingen

Nedgangen fra 2012 til 2013 var størst i Helse Sør-Øst. I landet totalt sett ble tallet på døgnplasser redusert med 2,5 prosent for barn og unge og 3,7 prosent for
voksne. Vik-Mo peker på at nedgangen i døgnplasser kommer parallelt med mindre pengebruk i sektoren.

– Kostnadene til psykisk helsevern går ned, mens administrasjonskostnadene øker. At tallet på sengeplasser går ned er delvis en ønsket og delvis en økonomisk drevet utvikling, men sett sammen med det økte fokuset på produktivitet, i form av liggetider, er dette blitt et hinder i behandlingen av svært alvorlig syke, sier han.

– Mange opplever lang ventetid

I Bergen skal folk på gaten i dag bli utfordret av Leve til å svare på hva som gjør livet verdt å leve. Amundsen i Leve Hordaland sier det er mange ting som kan bli bedre i det selvmordsforebyggende arbeidet.

– Vi må gi bedre informasjon, mennesker må bli sett og hørt, og oppleve tilhørighet. De må få gode omsorgstilbud, ikke minst innenfor psykisk helsevern, sier Amundsen.

Hun er ikke overrasket over nedgangen i antall døgnplasser innen psykisk helsevern.

– Mange opplever svært lang ventetid for å få hjelp. For noen blir det dessverre for sent. Det er en tragedie, sier Amundsen.

• LES OGSÅ: – En gigantisk kjærlighetserklæring | Ny app skal forhindre selvmord