– Snøen stivnet og lå som asfalt rundt meg

Nesten en uke før ulykka i Eikedalen opplevde Henning Hamnes og Hannes Henri marerittet i Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane. De har vært på skiferie i noen dager, 3. februar 2011.

Hannes kjørte ned bakken i forveien og gjorde seg klar for å ta et bilde av Henning. Da Henning begynte å gli på brettet, løsnet skredet.

– Jeg lå og svømte i snømassene for å komme meg mest mulig opp i raset. Da det stanset, satt jeg helt fullstendig fastlåst, sier Henning Hamnes.

– Det er som betong som herder idét det stopper.

Han hadde fått pusten slått ut av seg og hadde munnen full av snø. Etter hvert oppdager han at den venstre armen er fri og han får fjernet snø fra ansiktet. Han ringer nødnummeret og får varslet om skredet.

Kameraten Hannes blir funnet etter tre timer. Normalt er sjansene for å overleve minimale, selv etter en halvtime.

LES OGSÅ: - «Ekstremfinkjør» eller dø?

Ørsmå sjanser

– Tiden er kritisk. Etter femten minutter er de fleste i livet, etter 30 minutter er de fleste døde, sier Kjetil Brattlien, skredekspert hos NGI.

Snøskred er det naturfenomenet som tar flest liv i Norge. De siste fem årene har mer enn dobbelt så mange omkommet i snø enn de fem årene før.

I de fem sesongene fra 2004 til 2008 var det 15 dødsfall. Fra 2009 til 2013 omkom 42 personer i snøskred. Vinteren 2011 var den verste sesongen på 25 år. Den vinteren døde 13 personer i skred.

– Det er et stort skille ved akkurat 2011. Siden det året har vi hatt mye kaldere vintere enn vi har vært vant med. Kulde betyr mer ustabil snø, sier Kjetil Brattlien, skredekspert i NGI.

For januar 2013 ble det nye skredvarslingssystemet lansert. Nå kan man sjekke skredfaren på varsom.no. Selv om faregrad 3 betyr middels fare, er det da flest liv går tapt.

– Når det er høyere faregrad enn det, er gjerne været så dårlig at de fleste holder seg unna fjellene uansett. I middels faregrad kan det gjerne være sol og se helt trygt ut, sier Brattlien.

Husket tips fra skredkurs

I følge statistikken skulle ulykken i Aurlandsdalen vært den første dødsulykken med turgåere i 2011. Det ble det ikke.

– Hannes hadde lagt seg bak en stein da han hørte raset komme. Han tok hendene foran munnen sin for å lage en luftlomme, sier Henning.

Dette er overlevelsesmetoder Hannes hadde lært på skredkurs. Henning er ikke i tvil om at det reddet livet hans.

– Du må øve og trene på sånne ting, ikke bare sette utfor bakkene. Jeg vil absolutt anbefale alle å melde seg på skredkurs, sier Henning.

• LES OGSÅ: Overlevde 12 timer i snø

Samtidig er det ikke alltid nok å bære skredsøker eller å ha tatt kurs. Nær halvparten av alle som dør i skred, omkommer på grunn av skader de får av raset.

Rakk ikke reagere

For noen år siden gikk det et skred i et populært ferieområde i Europa. En gruppe på fire turgåere ble tatt av skredet. Tre av dem omkom.

– Jeg rakk ikke å tenke på noe som helst. Det sa pang, så var det full fart, forklarer mannen, som ønsker å være anonym av hensyn til de pårørende.

Flere i gruppa hadde skredsøker på seg. De ble funnet etter en halvtime, men det var for sent. Mannen som overlevde hadde også skredsøker på seg og ble funnet etter en halvtime. Da var han bevisstløs.

– Jeg var bevisst i noen minutter. Det var helt mørkt og stille. Jeg var låst fast og kunne ikke røre en finger. Heldigvis hadde jeg ikke ansiktet fullt av snø, forteller mannen.

Etterpå har han mange tanker om hva som kunne vært gjort annerledes, og hvorfor akkurat han overlevde.

– Noen i gruppa bør ta ansvar og stoppe når det er utrygt. Gruppa bør bestemme hvem som skal ha den rollen før de legger ut på fjellet, er hans råd.