Hopp til innhold

Halve Hurtigruten klar for landstrøm

Halve Hurtigrute-flåten får i 2016 installert mottakssystem for landstrøm. Nå ber de havnene langs norskekysten følge etter.

Hurtigruten MS Kong Harald

FÅR LANDSTRØMANLEGG: Halve Hurtigrute-flåten får mottaksanlegg for landstrøm i løpet av året. MS Kong Harald er først ut. Her ligger skipet til kai i Tromsø, en av få havner som kan tilby landstrømtilkobling.

Foto: Løvland, Marianne / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Hurtigruten skal i løpet av våren installere landstrømanlegg på tre av sine skip. Først ut er MS Kong Harald, som får strømmottak når det legges i dokk på Fosen Yard 16. januar.

I løpet av 2016 kan seks skip, halvparten av flåten som går langs norskekysten, ha fått installert landstrøm om bord.

– Vi ser at vi har et ansvar for å seile så miljøvennlig som mulig i de sårbare områdene vi seiler i. Det er hovedgrunnen til at vi har tatt denne beslutningen, sier konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam.

Daniel Skjeldam og Ulrik Jørgensen

TILBYR STRØM: Ulrik Jørgensen (t.h.), havnedirektør i Bergen, er en av få som tilbyr Hurtigruten og konsernsjef Daniel Skjeldam landstrøm.

Foto: Marthe Njåstad / NRK

Få havner er klare

Men uten landstrømanlegg i havnene Hurtigruteskipene besøker, blir det fortsatt dieselutslipp ved landligge langs store deler av norskekysten.

Per i dag er det kun Bergen og Tromsø som konkret har iverksatt landstrømutbygging i havnene.

– Vi tror det er realistisk at anlegget er på plass før neste vintersesong, sier Ulrik Jørgensen, havnedirektør i Bergen og omland havnevesen.

– Vi har klargjort for landstrøm og all service som båtene skal ha. Så det er egentlig bare strømmen som mangler, så er vi klare, sier Halvar Pettersen, havnedirektør ved Tromsø havn.

Av de store havnene NRK har vært i kontakt med, sier noen at de ikke utelukker landstrømutbygging, men verken Trondheim, Ålesund, Kirkenes eller Bodø har konkrete planer om det.

Halvar Pettersen

KLARE: I Tromsø er havnesjef Halvar Pettersen snart klar til å tilby strøm til skipene.

Foto: NRK

– Høna og egget

Dermed kan bli mange nautiske mil mellom hver gang Hurtigruteskipene får utnyttet oppgraderingen. For å få det til, kan Hurtigruten ifølge ekspertene trenge flere rederier med på laget.

– Dette er litt som høna og egget. Du vil ikke få skip som bygger ut, eller tilrettelegger for landstrøm, før du har en veldig god infrastruktur. Og det er vanskelig å bygge ut infrastruktur før du har veldig mange skip som har tilrettelagt for det, sier Bjørn-Johan Vartdal, forskningssjef for maritim avdeling i DNV GL.

Bjørn-Johan Vartdal

HØNA OG EGGET: Forsker Bjørn-Johan Vartdal mener få havner vil bygge ut landstrøm før flere skip er mottakelige.

Foto: NRK

Håper på landstrøm i de største havnene

Hurtigruten ønsker nå å legge press på havnene for å installere landstrømanlegg.

– Vi mener at landstrøm om noen år må være like naturlig utstyr på kaiene som fendere. De siste dagene har vist oss at det haster. Den akutte forurensningssituasjonen i Bergen, Tromsø og andre norske byer viser at det haster å kutte utslippene fra skip som ligger til kai, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten.

Ifølge Hurtigruten kutter landstrøm utslippene for ett skip med rundt 130 tonn CO₂ og 2,5 tonn NOx per år.

– Vi håper at vi i løpet av året får på plass landstrøm i de største havnene langs norskekysten, sier konsernsjef Skjeldam.