– Vi gjør dette for våre barn, barnebarn og deres barn igjen

– Vi gjør dette for våre barn, barnebarn og deres barn igjen. Vi må kunne si til dem at vi gjorde det vi kunne, da vi hadde sjansen.

Lisbeth Stuberg (41) kaster et blikk bort på sønnen Benjamin. Tiåringen ble født samme år som det ble konstatert at den tyske ubåten U-864, som lå utenfor Fedje, var lastet til randen av kvikksølv.

• Les også: Giften fra kvikksølv-ubåten sprer seg

– Han er vokst opp med ubåten og kampen for å få kvikksølvet opp. At jeg har engasjert meg i dette har nok preget familielivet, sier firebarnsmoren.

Landsbygden i havet

Det er en typisk høstdag på Fedje. Været veksler mellom strålende sol og kraftige regnbygger. Her, på øya som ligger ytterst i det vestlandske havgapet, tar vinden så hardt at det nesten ikke finnes trær på øya.

– Ubåten ligger omtrent to nautiske mil vest for oss, sier Lisbeth, og peker ut mot ubåten på 150 meters dyp som holder på den livsfarlige kvikksølvlasten.

• Les også: Naziubåt drepte hundrevis før den ble senket utenfor Fedje i 1945

Noen trodde det skulle bli lett å parkere saken og begrave lasten på Nordsjøens bunn. De regnet ikke med de fire standhaftige Fedje-kvinnene Marie Karlsen, Inger Steinsbø, Lisbeth Stuberg og Reidun Moldøen.

De har ledet an i kvikksølv-kampen for de rundt 600 innbyggerne på Fedje, ytterst i det vestlandske havgapet.

Fakkeltog med barnevogn på slep, masseforsendelse av postkort til Statsministerens kontor, kronerulling og konsert med Alexander Rybak og Elisabeth Andreassen.

– Det har blitt en del sene kvelder opp gjennom årene. I enkelte perioder har vi jobbet veldig mye, spesielt i forkant av viktige hendelser og beslutninger, forteller Stuberg.

Sterke kvinner i front

Innbyggerne på Fedje har sluttet opp om kvinnekvartettens tiltak for å få nasjonens oppmerksomhet mot den uretten de mener blir begått mot det vesle øysamfunnet.

– Jeg vet ikke hvorfor det er vi kvinnene som har tatt lederrollene i denne striden. Kanskje har det med å gjøre med morsinstinkt og at vi er omsorgspersoner, sier Marie Karlsen.

78-åringen har tre barn, åtte barnebarn og et femte oldebarn på vei.
– Men uten støtten fra de andre på øyen og våre menn, hadde dette aldri gått rundt, sier hun.

• Les også: Vil tvinge flere kvinner inn i lokalpolitikken

– Kvinners innsats i frivillige organisasjoner og aksjonsgrupper kan ikke undervurderes, sier kulturforsker Hilde Danielsen ved Rokkansenteret i Bergen, en av tre medforfattere av «Norsk likestillingshistorie».

Hun forteller at kvinner har spilt en viktig rolle innenfor politisk aktivisme lenge før de selv fikk stemmerett i 1913. I de store og viktige slagene som har gjort Norge om til det samfunnet vi har i dag, har sterke damer spilt en viktigere rolle enn mange tror.

• Les også: Få folkevalgte kvinner i kommunene

– Frem til 1970-årene var det først og fremst gjennom frivillig arbeid at kvinner drev politikk, sier Danielsen.

Bryr seg om lokalsamfunnet

Engasjementet strakte seg fra de store kampene som allmenn stemmerett, etableringen av folketrygden, homokampen og offentlig pleie og omsorg for eldre og syke, og ned til de helt lokale slagene landet over.

– Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg på dette, men min oppfatning er at kvinner gjerne engasjerer seg i enkeltsaker som går på det å ha et fremtidsperspektiv for barn, miljø, oppvekst og helse, sier Danielsen.

Det samme inntrykket har Siri Gerrard, som er professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning på Universitetet i Tromsø.

Hun sier at kvinner også har engasjert seg innenfor spesielt fredsbevegelsen og mot atomvåpen, i tillegg til flere kjente lokale aksjonsgrupper.

• Les også: - Ingen orker å komme hjem til et hus som flyter

– Blant annet er Kystkvinneaksjonen i 1989. Denne aksjonen oppsto som en reaksjon mot den vanskelige situasjonen mange fiskerfamilier kom opp i, da myndighetene erklærte full stopp i torskefisket nord for 62. breddegrad, sier Gerrard.

Hun nevner også fjerningen av «Murmansk»-vraket i Hasvik og flere lokalsykehus- og jordmoraksjoner eksempler på aksjoner hvor særlig kvinner har engasjert seg i større eller mindre politiske slag som førte frem – til slutt.

Gerrard sier at det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for å si om kvinner engasjerer seg oftere eller sterkere i enkeltsaker i lokalsamfunnet enn menn.

– Men vi har mange gode eksempler på at kvinner bryr seg om lokalsamfunnet sitt og enkeltsakene som berører det. Og har de først har engasjert seg, så står de ofte løpet ut, sier kjønnsforskeren.

Verdenspressen på besøk

Kvinnene på Fedje er nærmest blitt verdenskjendiser for sitt engasjement for å få hevet kvikksølvet i den tyske ubåten, som ligger vel tre kilometer vest for Fedje.

På gjestelisten opp gjennom årene står mediegiganter som New York Times, Washington Post, Al Jazeera, tysk TV og de britiske avisene The Observer og The Times.

– Fedje-ubåten, kalte den rødgrønne regjeringen problemet for. De har i stor grad lykkes med treneringsprosjektet sitt gjennom å gjøre dette til et lokalt problem langt unna folk flest.

– Men sannheten er at dette er en av de største nasjonale og internasjonale miljøbombene som finnes, en bombe som den selverklærte miljønasjonen Norge ennå ikke har gjort noe med. Dette har utlandet fått med seg, sier Lisbeth Stuberg.

Se historien til U-864, fra Brennpunkt-dokumentaren «Kunsten å utrede»:

Ligger våken om kvelden

Historien om engasjementet på Fedje er en beretning om både seire og nederlag – så langt flest av det første.

I 2009 trodde øyboerne at kampen var vunnet. Daværende fiskeriminister Helga Pedersen skapte jubel i den lille øykommunen da hun fortalte at regjeringen hadde bestemt seg for heving av vraket.

Men bare måneder senere kom kontrameldingen. Siden da vinglet den rødgrønne regjeringen mellom tildekking og heving, og vurderte, analyserte og utredet den rødgrønne regjeringen vinglet mellom heving og tildekking.

Allerede i 2010 hadde regjeringen utredet U-864 for 77 millioner kroner. I fjor passerte summen 120 millioner. Fortsatt venter den vesle øykommunen på svar om hva som skal skje med de rundt 65 tonnene med kvikksølv, som skulle til Japan for å gå inn i våpenproduksjonen.

– Det hender jeg ligger våken utover kvelden, og tenker «Hva i alle dager skal vi gjøre nå?», sier Marie Karlsen.

– Hvordan klarer dere egentlig å holde motet oppe?

– Å dekke til kvikksølvet er en kortsiktig løsning. Vår drivkraft er utsiktene for en langsiktig løsning, altså å få fjerne giften. Selv er jeg ikke redd for at kvikksølvet skal skade meg, men når jeg tenker på dem som kommer etter oss får jeg helt vondt, sier Stuberg, før hun legger til:

– Å tro at vi ikke skal klare å vinne denne kampen til slutt er en utenkelig tanke. Vi må bare stå på og få jobben gjort.

Støttespillere i ny regjering

Både Fremskrittspartiet og Høyre har vært gode støttespillere for aksjonistene på Fedje i årene som er gått siden det første vedtaket om tildekking kom i 2006.

Senest i april i år gikk Høyre og Frp ut hos NRK og garanterte for en heving av ubåtvraket – dersom de kom til makten.

Nå håper Fedje-folket at den borgerlige regjeringen vil få fortgang i sakene. Men så fort Høyre og Frp kom til makten, modererte de seg. I regjeringsplattformen er de tidligere så bastante løftene erstattet med formuleringer om at ubåtvraket skal håndtert på en forsvarlig måte.

• Les også: – Forstår usikkerheit rundt ubåt-heving

Stuberg har likevel troen på at de blå skal få til det Stoltenberg-regjeringen aldri turde, å heve kvikksølvet fra havbunnen.

– De har presset på seg og forventninger til dem er store, men vi skal gi dem en sjanse. Dette er deres mulighet til å vise handlekraft, og at de bryr seg mer om hva som skjer utenfor Oslo enn den forrige regjeringen, sier Stuberg.

De borgerlige uttalelsene fikk imidlertid de rødgrønne partiene til å frese, etter at de selv har blitt utsatt for knallhardt skyts helt siden kontroversene rundt ubåten startet i 2007.

– Høyre og Fremskrittspartiet må i alle fall være skuffet over seg selv, sa Fedje-ordfører Kristin Handeland (Ap) til NRK i starten av oktober.

Kraftsalver mellom partiene

SV-leder Audun Lysbakken tok langt hardere i.

– Dette må være flaut for de lokale representantene for Høyre og Fremskrittspartiet, som har vært kjepphøye i kritikken av den rødgrønne regjeringen i årevis, og sagt at her er det bare å heve, uttalte han.

Høyre-leder Erna Solberg var ikke særlig villig til å uttale seg om den betente ubåtstriden, da NRK kontaktet henne i midten av oktober.

– Det er ingen opsjoner som er tatt vekk, selv om vi ikke sier akkurat det samme i denne regjeringsplattformen som det en del stortingsrepresentanter fra Hordaland har sagt, sa Norges nye statsminister.

I 2009 feiret ubåtmotstanderne nyheten om ubåtheving, med konsert med Aleksander Rybak og Elisabeth Andreasson. Se videoen her:

Støtter når det butter

At de er fire kvinner, og ikke en eller to, har hjulpet, mener både Karlsen og Stuberg.

– Når vi mister motet, er det alltid én av oss som har klart å se det positive i ting. Heldigvis. Uten støtten vi har hentet hos hverandre, hadde vi ikke klart å holde dette gående, sier Karlsen.

Skrekkscenarioet for øyfolket er at ubåten dekkes til, og at kapselen slår sprekker etter noen tiår, som følge av de tunge havstrømmene som går nordover.

Ekspertene i Kystverket tror at opp mot fire kilo kvikksølv lekker ut av ubåtvraket i året.

Ifølge Stuberg takker mange av øyboerne derfor nei til sjømat som er fanget i områdene rundt Fedje.

– Unger kan ha mange vikarierende motiver for å ikke spise fisk. Men angsten er reell. Jeg hører barn som i fullt alvor sier at «nei, det er farlig å spise fisk fra Fedje», og folk knytter ofte sykdom på øyen opp mot ubåten, sier hun, før hun legger til:

– Så lenge kvikksølvet ligger der ute, er dette en angst som alltid vil ligge i bakhodet. Bare angsten for at noe kan skje kan være nok til å bli syk av, sier hun. nbsp;

En inngang til partipolitikken

Ifølge kulturforsker Hilde Danielsen har det opp gjennom historien vært engasjement i enkeltsaker som ofte har ført kvinner inn i partipolitikken, via kommunestyrer til storting – og for noen enda høyere verv.

– Se på Gro Harlem Brundtland som eksempel. Hun begynte sin politiske karriere som forkjemper for selvbestemt abort, før Arbeiderpartiet etter hvert bygget henne opp som rikspolitiker, sier Danielsen.

Flere av de fire kvinnene i aksjonsledelsen på Fedje har blitt kontaktet av politiske partier som er imponert over deres innsats og standhaftighet.

– Jeg har takket konsekvent nei til å stå på lister. Det har vært befriende å kunne si ting slik de er, uten å ha en partipisk hengende over seg, sier Stuberg.

• Les også: – Det er få damer på min alder

Nærmere jul ventes Kystverkets neste rapport om tilstanden til ubåtvraket. Deretter er det opp til regjeringen Solberg å beslutte om vraket skal dekkes til eller lasten heves.

– Vi kan ikke akseptere noe annet enn heving av kvikksølvet. Tildekking er ikke et alternativ vi vil finne oss i, advarer Marie Karlsen.