– Det gjør fortsatt vondt å kjøre forbi her

Ett og et halvt år er gått siden mannen hennes ble drept i Hjelmåstunnelen på E39 i Lindås. Ulykken skjedde da han var på vei til jobb, tirsdag 7. februar 2012.

– Jeg kjører forbi der det skjedde flere ganger i uken. Det gjør fortsatt vondt, sier Randi.

– Spør etter pappa

Hun har tatt imot oss i stuen sin på Ostereidet, et liten og stille bygd i Lindås kommune. På veggene henger bildet av Karsten og barna. Da Karsten døde var Randi gravid. Tre måneder etter begravelsen fødte hun yngstedatteren, som nå er ett år gammel.

De hadde også en sønn sammen, som i dag er tre år. I tillegg har Randi en 13 år gammel gutt fra tidligere som også fikk et nært forhold til Karsten.

– Det er kanskje aller tøffest for treåringen. Han spør ofte etter pappaen sin.

Rekordmange kjører ruset

Hvert eneste år blir rundt 8000 personer tatt for ruskjøring i Norge. Fjoråret 2012 var det verste året på ti år, da 8635 sjåfører ble tatt av politiet.

Tall fra Statens vegvesen viser at 25 prosent av alle dødsulykker som skjedde på veiene i perioden 2005 til 2011 var rusrelatert. Bare i helgen ble til sammen elleve personer tatt for ruskjøring i Hordaland.

– Jeg blir så sint. Det skjer jo hele tiden. En ting er at de risikerer sitt eget liv. Men når de utsetter andre for en sånn risiko. Hva skal til for at folk skjønner alvoret? Hadde de opplevd det vi har opplevd hadde de aldri satt seg i bilen ruset, sier Randi.

Saken fortsetter under.

Dagen da verden raste sammen

Hun husker godt den februarmorgenen. Dagen da verden raste sammen.

– Karsten skulle på jobb om morgenen. Jeg jobbet seinvakt så jeg skulle være hjemme med ungene. Han dro tidlig, mens jeg ble sovende litt til. Så våknet jeg i åttetiden, før ungene. Da ble jeg liggende litt, for å nyte stillheten.

Hun tok frem telefonen, for å kikke litt på nyhetene på forskjellige nettaviser.

– Så ser jeg at det har skjedd en ulykke i Lindås, jeg tror det var på BT. Da jeg så tidspunktet for når det hadde skjedd tenkte jeg på Karsten. Det var jo omtrent da han skulle ha kjørt forbi der.

Randi forsøkte å ringe mannen, men han tok ikke telefonen.

– Han skulle på noen møter husket jeg. Han var sikkert på et møte, sa jeg til meg selv. Jeg sendte ham en melding. Forsøkte å ringe ham flere ganger. Fortsatt ingen svar.

Uroen vokste.

– Plutselig hørte jeg en lyd utenfor. Jeg kikket ut av vinduet og der så jeg at det sto en prest og en politimann. Da skjønte jeg det. Det er liksom ingen annen grunn til at de skulle komme hit.

Hun er gråtkvalt i stemmen. Det gjør fortsatt vondt å snakke om dette. Vondt å hente minnene fra den dagen frem igjen.

– Det er vanskelig å huske alt som skjedde etter det. Det var et kaos inni meg.

Beklaget at han kjørte i narkorus

Under etterforskningen av ulykken fant politiet merker etter Karstens grønne Toyota

Avensis halvannen meter oppe på tunnelveggen. De sakkyndige konkluderte med at den tiltalte, en 31-år gammel mann, hadde kommet over i motsatt kjørefelt.

31-åringen var ruset på til sammen fem ulike medikamenter og hadde en promille tilsvarende 1,2 under kollisjonen. Han hadde også en kamerat om bord som ble påført en alvorlig hjerneskade i sammenstøtet.

I retten beklaget 31-åringen at han hadde kjørt i narkorus. Han fortalte at han våknet opp på Haukeland Sykehus og trodde at han var blitt skamslått.

– Jeg hadde lyst til å ta mitt eget liv da jeg hørte hva jeg hadde gjort. Jeg sa meg skyldig i det jeg hadde gjort. Jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage, sa han den gang ifølge Bergens Tidende.

Randi er bitter for måten ektemannen ble revet bort fra henne på.

– Vi sa ofte om morgenen til hverandre: kjør forsiktig. Vi sa aldri «pass deg for andre». Jeg var naiv. Jeg tenkte at folk holdt seg vekke fra veiene hvis de var ruset.

– En fantastisk mann

Tre måneder etter at Karsten døde fødte Randi deres datter. Nå er hun alene med de tre barna.

– Helt siden dette skjedde har ungene vært drivkraften min. Jeg har måttet være sterk for ungene for at de skal ha det best mulig.

Selv om det har gått et og et halvt år er det fortsatt tøft. Sorgen vil ikke forsvinne, kan ikke forsvinne.

– Karsten var en fantastisk mann på alle måter. Han var utrolig snill og omsorgsfull. Han elsket å være pappa og han var så stolt av Inge, vår lille sønn. Det er ufattelig at han ikke får se barna våre vokse opp.

Randi tar en pause. Det er så mange tanker. Så mye savn.

– Vi hadde det så bra sammen. Det var aldri noen tvil. Vi skulle bli gamle sammen.