– En stund etter ulykken satte jeg meg et mål om å spille gitar igjen. Men det har jeg ikke helt klart. Men jeg spiller bass, sier Tore Nordahl-Pedersen.
Tre år er gått siden den fatale ulykken, 16. september 2011. Glassmesteren hold på å innrede en ny rammebutikk sammen med konen, på Landboden i Os i Hordaland.
Nordahl-Pedersen sto i et annet rom enn konen og skar til materiale med en kappesag, da det gikk galt.
– Jeg hadde på meg en genser som var ganske vid i ermene. Det var nok den som gjorde at det gikk galt, for den satte seg fast i sagen. Armen ble dradd inn i sagen, og jeg hadde ingen sjanse, fortalte Nordahl Pedersen fire uker etter ulykken.
Møtte igjen redningsmannen
NRK møter Tore Nordahl-Pedersen igjen på stedet der ulykken skjedde. Med er også brannmannen Bjarte Rotnes, den første som kom til stedet etter at konen til Nordahl-Pedersen hadde kontaktet nødetatene.
– Jeg var livredd for at jeg skulle blø i hjel. Det jeg husker best fra ulykken var når Bjarte kom inn og hjalp meg. Det som var så grådig koselig Bjarte var at du hadde fullstendig roen og fikk meg til å slappe av. For det var ganske traumatisk når jeg så hånden ble kappet av, sier Nordahl-Pedersen til sin redningsmann.
– Når jeg kom inn døren så satt du på kne. Du hadde det ikke bra. Og jeg så blodskvettene rundt fra gulv til tak. Da var det om å gjøre å holde fokus på det som var viktig der og da. Og det var jo å hjelpe deg, med livreddende førstehjelp, og få stoppet blødningen, forteller brannmann Bjarte Rotnes.
Blødningen hadde roet seg kraftig da Rotnes kom til.
– Du blødde faktisk ikke så mye når jeg kom inn. Adrenalinet hadde tredd i kraft og snurpet igjen en del. Hånden hang og dinglet så jeg tok fatt i den, den hang jo etter sener og blodårer. Så holdt jeg den i noenlunde normal posisjon. Deretter preiket jeg med Tore og roet han ned, sier Rotnes.
Nordahl-Pedersen er full av lovord om innsatsen til brannmannen.
– Det var grådig betryggende å få en så rolig kar inn. Han fikk roet meg ned. Jeg tror det var det viktigste av alt, at jeg ikke fikk panikk. Jeg følte det gikk grådig greit etter at han kom. Derfor er jeg veldig takknemlig ovenfor Bjarte, sier han.
Skal spille gitar igjen
Det gikk omtrent en time fra konen varslet nødsentralen, til Nordahl-Pedersen ble kjørt inn på operasjonssalen på Rikshospitalet i Oslo. Etter seks timer på operasjonsbordet, var armen sydd sammen igjen. Et av målene han satte seg etter ulykken var å komme tilbake i jobben som glassmester. Det har han klart, i hvert fall delvis.
– Armen fungerer greit. Jeg tenker ikke så mye på den i hverdagen. Men bra er den jo ikke. Og det blir den sikkert heller aldri. Jeg var sykemeldt nesten et år. Så begynte jeg å jobbe igjen. Men jeg jobber bare halv dag.
– Så er du glassmester da?
– Ja, jeg har ganske tungt arbeid. Men jeg har ingen problem med å bære tunge ting.
I tillegg til å kunne arbeide ønsket Nordahl-Pedersen å kunne spille gitar igjen. Det har ikke vært enkelt.
– Jeg hadde et mål om å spille gitar igjen. Men det har jeg ikke helt klart. Men jeg spiller bass da. Jeg trener på gitarspillingen og håper at jeg skal kunne spille gitar igjen og. Det er liksom målet. Man må jo ha noe å strekke seg etter, sier han.
Glassmesteren retter også en stor takk til alle som hjalp ham på Rikshospitalet i Oslo.
– Den kanskje koseligste perioden etter det skjedde var å være inne igjen på sykehuset. Jeg ble veldig godt kjent med disse som hjalp meg der. Utrolig greie folk. De gav meg utrolig mye positivt. Jeg gledet meg faktisk hver gang til å komme tilbake der, jeg var jo inne i et helt år frem og tilbake for opptrening av armen, forteller han.