– Det var ikke bare lett i begynnelsen, sier Anna Sokolowska ved kjøkkenbordet til familien på Bønes i Bergen.
Den polske familien kom til Norge i 2007 etter at mannen fikk seg jobb her.
Den 11 år gamle datteren hennes, Aleksandra, snakker i dag både norsk og polsk godt, men slik har det ikke alltid vært for familien.
– Før jeg kom til Norge hørte jeg at det var lett å leve her, men det var ikke slik, sier Sokolowaska.
- LES OGSÅ: Takker innvandrere for vekst i næringslivet
- LES OGSÅ: Kan koste dyrt å ta vare på arbeidsinnvandrerne
– Kommunene er ikke forberedt
Arbeidsinnvandrerne er svært viktig for næringslivet i mange vestlandskommuner. Det viser en ny rapport fra Møreforsking.
FOR DÅRLIG: – Få kommuner er forberedt på å ta imot og integrere arbeidsinnvandrere, sier forsker Finn Ove Båtevik.
Foto: Trond Vestre / NRKMen de færreste kommuner er forberedt på å ta imot og integrere et stort antall arbeidsinnvandrere, sier forsker Finn Ove Båtevik.
– Det er få kommuner med gode rutiner i forhold til å tilby språkkurs og annen type tilrettelegging, sier Båtevik til NRK.
Ifølge han er det bare ti prosent av kommunene på Vestlandet som har tatt tak i problemene i forbindelse med arbeidsinnvandring.
– Finnes ingen integrasjonspolitikk
– Det er ikke det at man ikke har en god integrasjonspolitikk for denne gruppen, men man har ingen integrasjonspolitikk i det hele tatt, mener Jon Horgen Friberg i forskningsstiftelsen Fafo.
– Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har ingen rettigheter til subsidiert språkopplæring. Skal de lære seg norsk, så må de gjøre det på egen hånd, sier Friberg.
Mange øst-europeere velger å bosette seg permanent i Norge, selv om planen i utgangspunktet var et kort opphold. Derfor kunne tilbudet om språkopplæring vært bedre, sier Friberg.
– Bedre ordninger vil gjøre arbeidsinnvandrere mindre sårbare på arbeidsmarkedet. Samtidig vil det gi dem flere valgmuligheter og de vil få en fot innenfor systemet.
