Hopp til innhold

Legemiddelverket avviser klasseskillekritikk om dyr kreftmedisin

Den kreftsyke fylkesordføreren Anne Gine Hestetun betaler for dyr kreftmedisin selv, men kritiserer at det skapes klasseskiller når den ikke tilbys av det offentlige helsevesenet. – Vi kan ikke gi etter for priser vi mener er for høye, svarer Legemiddelverket.

Anne Gine Hestetun

BETALER SELV: Fylkesordfører i Hordaland Anne Gine Hestetun har brystkreft, og legen hennes mener hun har behov for medisinen kadcyla. Den tilbys ikke av det offentlige helsevesenet i Norge, og Hestetun har derfor bestemt seg for å betale for behandling med medisinen selv.

Foto: Christian Lura / NRK

– Det er helt nødvendig å ha et profesjonelt system for å vurdere hvilke medisiner vi skal ta i bruk i Norge. Hvis vi ikke har noen retningslinjer, vil produsentene i legemiddelindustrien se Norge som et land der de kan presse opp prisene, sier fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Han forsvarer beslutningen om å ikke tilby behandling med kreftmedisinen Kadcyla i det offentlige, fordi den blir vurdert som for dyr.

NRK fortalte mandag om fylkesordføreren i Hordaland som velger å betale for denne kreftmedisinen selv men kritiserer at den strenge norske prioriteringspolitikken skaper helsemessige klasseskiller.

– Spørsmålet er hvor vi skal ta pengene fra. Det er mange pasientgrupper og mange nye metoder, og vi må hele tiden vurdere kostnadene opp mot effekten, sier Madsen.

Kritisk til hemmelige forhandlinger

Madsen mener prisen Norge har blitt tilbudt av legemiddelprodusenten Roche for Kadcyla er for høy, og er kritisk til at produsenten insisterer på hemmelige prisforhandlinger.

– Det at prisene på legemidler er hemmelige, gjør at det er vanskelig for hvert enkelt land å orientere seg om hvilke priser det er vanlig å få.

steinar

KRITISK: Fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk kritiserer hemmelige forhandlinger med legemiddelfirmaer og frykter at andre land får bedre tilbud enn Norge på nye kreftmedisiner.

Foto: Roald, Berit / NTB Scanpix

Han sier det blir gitt store rabatter for legemidler i ulike land.

– Produsentene vet at Norge er et lite land med høyere betalingsvilje enn mange andre land. Derfor kan vi ikke gi etter for krav vi mener er for høye. Det vil undergrave hele forhandlingssystemet.

Roche: – Kjenner oss ikke igjen

Kommunikasjonsdirektør Line Walen i Roche kjenner seg ikke igjen i Madsens kritikk.

– Ikke-offentlige priser er en fordel for myndighetene som får et bedre pristilbud enn vi ellers kunne gitt, på grunn av effekter på internasjonale referansepriser og priskonkurranse ved anbud, sier Walen.

– Denne typen forhandlinger er vanlig i de fleste bransjer i Norge, også innen andre deler av helsevesenet. Det burde ikke være noe unntak for legemidler.

Hvorfor kan ikke alle land få samme pristilbud?

– Fordi ulike land har ulike systemer og vurderinger av hva de ønsker å legge vekt på i prisforhandlinger, samt ulik moms og valutakurser. Vi har en felles utgangspris, og ønsker så å møte myndighetenes behov i hvert enkelt land.

Walen forstår ikke Madsens påstand om at andre land får tilbud om lavere priser.

– Prisene er konfidensielle, og det han sier blir derfor bare spekulasjoner. Det er ikke grunn til å tro at Norge får høyere priser enn andre land, gitt at vi har én enkelt innkjøper av legemidler, referanseprising fra land med lavere kostnadsnivå og utstrakt bruk av anbudskonkurranser.