Hopp til innhold

Kritiserer reformkåte politikere

Mye makt og lite innsikt: Ingen god kombinasjon hos norske politikere som ivrer etter å sette spor etter seg, mener forsker.

Professor Per Legreid, Universitet i Bergen

FOR STORE MUSKLER: Politikerne har ikke oversikt over hva de setter i gang, sier Per Lægreid.

Foto: Christinge Kongshavn / NRK

NAV-reformen. Kvalitetsreformen. Pensjonsreformen. Samhandlingreformen. Sykehusreformen. Foretaksreformen. Innvandringsreformer. Listen over nyere tiltak for å snu om på det offentlige Norge er lang.

Norske politikere er reformkåte og det er ikke nødvendigvis av det gode, mener professor og reformekspert Per Lægreid ved Universitetet i Bergen.

Forstår ikke konsekvensene

– Hver politiker vil gjerne ha et godt ettermele, noe de kan flagge med og si at «Se her, jeg innførte sykehusreformen eller navreformen eller noe annet», sier Lægreid til NRK.

Problemet er ikke de politiske ambisjonene og visjonene, men at politikerne har det så travelt med å vise muskler at de ikke har oversikt over hva de setter i gang, fortsetter professoren.

– Innsikten i konsekvensene av egne organisatoriske grep er ofte veldig mangelfulle. Da får du en kombinasjon av mye makt og lite innsikt og den er ikke god, sier Lægreid og peker på Sykehus- og NAV-reformen som eksempler.

Reform for å bøte på reform

Administrerende direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland

SETTER UT I LIVET: Som direktør ved Haukeland Universitetsykehus har Stener Kvinnsland jobbet med Foretaksreformen.

Foto: Larsen, Bjørn Erik / SCANPIX

Som administrerende direktør ved Haukeland Universitetsykehus gjennomførte Stener Kvinnsland Foretaksreformen etter at den ble innført i 2001. Han gjorde harde prioriteringer for å få økonomien ved sykehuset under kontroll.

Nå skal Kvinnsland gjøre jobben på nytt, i sin nye stilling som styreleder ved Oslo Universitetssykehus.

Det han frykter nå er at politikerne skal innføre nye reformer, for å bøte på skadene av den første reformen.

– Jeg er engstelig for at vi ikke får tatt ut potensialet som ligger der etter ti års knallhardt arbeid for å få orden på økonomi og investeringer. Det må politikerne tenke nøye gjennom.

Godt av å slippe?

Den norske skolen er et annet offentlig organ som har blitt utsatt for reformer. Men kanskje hadde skolen hatt like godt av å slippe, skal vi tro Lægreid.

– En kan lure på hva effekten av alt dette har vært, hvis en sammenligner seg for eksempel med Finnland. De har jo ikke hatt noen særlige reformer. De har stort sett drevet på gamle måten og det ser ut til å ha gått bra, avslutter professoren.

Les mer om norske reformer: