Hopp til innhold

Barnefamilien klamrer seg fast i byen

Kaspar (8) og Vegard (4) er femte generasjon i bygården midt i Bergen sentrum. Sammen med foreldre og besteforeldre klorer de seg seg fast mellom festglade studenter.

Kristin Hauge Ivar Aasens gate

FAMILIEN I SENTRUM: Vegard (4) og Kaspar (8) er femte generasjon i familien som bor i bygården i Ivar Aasens gate, midt i studentstrøket i Bergen sentrum. Mamma Kristin fikk med seg Alan fra Italia til Bergen i 2007. – Det er plusser og minuser med å bo her, sier han.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Enebolig i utkanten eller leilighet midt i smørøyet? Det er et valg mange småbarnsforeldrene i og rundt de store byene i Norge står overfor. Et valg som er svært avgjørende for oppvekstvilkårene til barna.

Kristin (37) og Alan (39) har valgt sentrum for Kaspar (8) og Vegard (4).

Når hver og en av dem skal ha både bursdagsfester og innflyttingsfester, med åpne vinduer og full guffe på musikken, så blir det uholdbart.

Jon Hauge i Sydnes og Nøstet Velforening om studentene i nabolaget

Det er ganske nøyaktig hundre år siden den kjente bergensarkitekten Kaspar Hassel, Kaspar og Vegards tippoldefar, tegnet rekken av bygårder i Ivar Aasens gate i universitetsområdet Nygårdshøyden i Bergen.

Han flyttet selv inn i nummer 6, og i dag bor de tre yngste generasjonene i slekten på samme adresse.

– Bor du i byen, må du finne deg i å ha mindre plass enn hvis du bor på landet. Det er jo et valg vi har tatt, sier Kristin Hauge.

Omkranset av studenter: – Uholdbart

Hun og familien bor i førsteetasje i familiebygården, men skal snart flytte opp i tredje. Kristins foreldre bor i andre.

Filip Rygg

FLYTTET UT AV SENTRUM: – Jeg trivdes godt i sentrum, men vi trengte større plass, sier byutviklingsbyråd Filip Rygg i Bergen.

Foto: NRK

Det er ikke noe rolig gatetun dominert av småbarnsfamilier som omkranser dem. Både vegg i vegg og vis á vis ligger hybelhus for studenter som har latt seg lokke av en gangavstand på bare et par hundre meter til universitetet og byens uteliv.

Jon Hauge, Kristins far, er med i Sydnes & Nøstet Velforening. De kjemper en hard kamp mot det de kaller «hyblifisering» av Bergen sentrum. For noen år siden utformet foreningen et kart som viser utviklingen av bygårder som blir seksjonert til mindre boenheter og gjort om til hybelhus.

Det er altfor mange eiendomsutviklere som bygger om, leier ut, og siden ikke bryr seg nevneverdig om nærmiljøet, mener velforeningen.

– Dette er en utvikling som dessverre bare fortsetter. Nå planlegger Studentsamskipnaden en ny blokk ikke langt unna. Da kommer mange til å flytte, og området kan bli uten fastboende, frykter styreleder Tormod Carlsen.

– Vi er tungt belastet med store hybelhus. Her i kvartalet er det over 100 studenter, og når hver og en av dem skal ha både bursdagsfester og innflyttingsfester, med åpne vinduer og full guffe på musikken, så blir det uholdbart, sier Jon Hauge.

– Blir litt mye 7-eleven og utesteder

Han og velforeningskollegene har startet en informasjonskampanje mot nye studenter.

– Når store eiere tar over store boligkompleks og ikke bor der selv, får de ikke den tette kontakten med leietakere og naboer. Derfor har vi aktivt oppsøkt nye studenter for å informere dem om nabolaget, rekruttere dem til ulike aktiviteter og prøve å inkludere dem, sier tobarnsmoren Mildrid Økland, styremedlem i velforeningen.

Det blir litt mye 7-eleven-kiosker og utesteder.

Tobarnsmor Kristin Hauge

Hun skulle ønske kommunen hadde mer fokus på utvikling av «grønne lunger» med lekeområder for barn og møtepunkter for voksne. Kristin Hauge er enig.

– Det blir så ensformig når sentrum utvikles på én gruppes premisser. Det blir litt mye 7-eleven-kiosker og utesteder, synes hun.

Faren Jon tar hardere i:

– Sentrum blir utelukkende tilrettelagt for turister og studenter. Dermed blir det en del fastboende som ikke orker lenger. Jeg skjønner jo at studentene må ha et sted å bo, men hvorfor skal man plassere alle på ett sted?

Ti av elleve nye husstander uten barn

Det er ikke noe mål for kommunen å plassere alle studentene midt i sentrum. Tvert imot, sier byutviklingsbyråd Filip Rygg (KrF), som har bidratt til bygging av studentboliger utenfor sentrumskjernen, og ønsker seg et Bergen sentrum tilrettelagt for alle, unge og gamle, med og uten barn.

– Derfor går vi inn og krever mangfold når det bygges nye boliger, blant annet ved å kreve et minsteareal på 35 kvadratmeter, sier Rygg.

Likevel viser tall NRK har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at Bergen peker seg ut som den storbyen i Norge der andelen barnefamilier blant nye husholdninger er lavest. Siden 2005 har bydelene Bergenhus og Årstad fått rundt 7700 nye husholdninger. Så mange som 7000 av dem bor det ikke barn i.

Det er veldig mange myter om sentrum.

Filip Rygg, byutviklingsbyråd i Bergen (KrF)

Tendensen er den samme i Trondheim, Oslo og Stavanger, og byråden er ikke uten videre enig i at tallene betyr at Bergen sentrum går i en annen retning enn det politikerne ønsker.

– Det er veldig mange myter om sentrum. At barnetallet går ned, for eksempel, men der ser vi det motsatte i skoler og barnehager. Og at butikklokaler er stengt, blant annet. Man liker å være bekymret. Vi har mange utfordringer, altså, men det går ikke generelt dårlig med Bergen sentrum, synes Rygg.

– Kan ikke gi alle 120 kvadratmeter midt i byen

Han påpeker at tallene fra SSB viser vekst i barnefamilier også, og er ikke bekymret over at veksten i husholdninger uten barn altså er ti ganger så høy.

– At andre grupper har enda større vekst, er ikke så rart med tanke på økningen i prisnivå og økningen i antallet studenter. At man med større barn kan ønske seg større plass, og dermed flytte utenfor sentrum, er naturlig, mener Rygg, som selv bodde i Årstad bydel før han flyttet til Arna på andre siden av byfjellene.

– Jeg trivdes godt, men vi trengte større plass, sier Rygg.

– Og det kan ikke være en offentlig oppgave å skaffe alle en 120 kvadratmeter stor leilighet midt i sentrum av byen.

– Barna eksponeres jo for alt mulig

Det er ikke bare «hyblifisering», studentbråk og mangel på «grønne lunger» som bekymrer småbarnsforeldre i Bergen sentrum. Nygårdsparken – Nord-Europas største åpne russcene – bidrar også i aller høyeste grad.

Utenfor Nobel Bopel

EKSPONERES: – Barna eksponeres jo for alt mulig. Nå har vi akkurat gått gjennom tunnelen her oppe, hvor det var en narkoman som satt med buksene på knærne, sier tobarnsmoren Margareth Yttredal (t.h.). Hun og Synnøve Fluge er engasjert i henholdsvis foreldreutvalget på skolen og velforeningen på Møhlenpris, som er nærmeste nabo til Nygårdsparken, som skimtes i bakgrunnen.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Bydelskafeen Nobel Bopel på Møhlenpris, som har parken som en av sine nærmeste naboer, er fast møtested for en gjeng småbarnsforeldre hver fredag etter jobb.

Nå har vi akkurat gått gjennom tunnelen her oppe, hvor det var en narkoman som satt med buksene på knærne.

Tobarnsmor Margareth Yttredal

Mens de voksne sitter inne og prater, kan ungene leke ute i gaten. Men ikke ute av syne for foreldrene. Et steinkast unna, mellom trærne, ser man silhuettene av folk som vandrer hvileløst omkring i parken.

– Barna eksponeres jo for alt mulig. Nå har vi akkurat gått gjennom tunnelen her oppe, hvor det var en narkoman som satt med buksene på knærne. Vi følger barna overalt, og har så langt ikke latt dem få lov til å leke alene ute, sier Margareth Yttredal.

Spesiell ungdomstid

Hun har bodd på Møhlenpris i ti år, har barn på 7 og 9 år, og er fersk leder i foreldreutvalget på skolen.

På andre siden av kafebordet kan Synnøve Fluge konstatere at fireåringen har slukt kakestykket han fikk servert for et øyeblikk siden. Fluge har også en datter på 20 år, som har hatt ungdomstiden i Bergen sentrum.

– Vi har nok måttet ta noen ekstra forholdsregler når det gjelder henting og følging. Kanskje spesielt de siste årene, når parkmiljøet har hardnet til. Så det har nok vært en spesiell ungdomstid, med litt bevegelseshemning. Det å forsere Nygårdshøyden på kvelds- og nattestid, har ikke vært aktuelt, sier Fluge.

Forsker: – Sosial miks og nærhet viktig

Man får mindre plass, mer støy, barna må overvåkes og eksponeres for ting jevnaldrende i utkanten kun har sett på TV. Hvorfor finnes det i hele tatt foreldre som lar barna vokse opp i kjernen av de store byene?

Siv Skard

BYDELSKAFÉ: Her på kafeen Nobel Bopel møter Siv Skard (36) og datteren Tale (1) andre småbarnsforeldre hver fredag. Enten for en øl, et kakestykke, en kopp kaffe eller middag. – Jeg tror barn som vokser opp i sentrum gjør byen mer til «sin egen», blir tryggere, og dermed ikke synes det er like spennende å tøye grenser når de kommer i tenårene, sier Skard.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Forsker Hilde Danielsen ved Uni Rokkansenteret tok doktorgraden på avhandlingen «Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet». Der intervjuet hun en rekke foreldre som var bosatt i sentrum av Bergen.

– Det viktigste for dem er at det er praktisk, med nærhet til jobb, skole og barnehage. Og så er det mange som ønsker et estetisk fint bomiljø, samt den sosiale miksen og variasjonen, med nærhet til ulike typer aktiviteter, sier Danielsen.

Tidsklemmen spiller også inn som en viktig faktor blant foreldrene hun intervjuet.

– Mange foreldre ønsker lange ettermiddager med barna, og mindre tid til reising. Bor en i sentrum av byen kontra i utkanten, sparer en lett en time i reisetid hver dag. For mange blir det et direkte valg mellom å pendle fra et hus med hage, og å bo i en leilighet, men ha bedre tid, forteller forskeren.

– Mange velger enebolig i randsonen

Så lenge folk vil bo i byen med barn, og politikerne vil ha spredd befolkning i sentrum, hvorfor blir det ikke flere av dem?

I Bergen har motstanderne mot hyblifisering blitt stadig flere og mer høylytte de senere årene. Opposisjonspolitikere og velforeninger mener alle andre enn studenter, og spesielt barnefamilier, blir skvist ut av sentrumskjernen, både gjennom utviklingen i boligmarkedet og ved at kultur- og fritidstilbudet blir stadig mer tilpasset de festglade og nattmatspisende.

– Det handler jo mye om priser også. Det er ikke sikkert det er rett å si at barnefamilier blir tvunget ut av sentrum. Når man kan få en enebolig i randsonen for samme pris som en leilighet i bykjernen, velger mange det første, sier Arne Holm.

Det handler jo mye om priser også. Det er ikke sikkert det er rett å si at barnefamilier blir tvunget ut av sentrum.

Boligforsker Arne Holm

Han er boligforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. I oktober var han i Bergen og besøkte planetaten og boligetaten for å samle inn informasjon om hva kommunen gjør for å legge til rette for økt boligbygging.

Nylig var han i Trondheim i samme ærend. Norges nest største og tredje største by er like på mange områder, synes han.

– Når det gjelder dette med hyblifisering ser vi mange av de samme trekkene. Forskjellen er at man i Trondheim har enkelte bydeler der det nesten kun bor unge. I Bergen er de mer konsentrert i sentrumskjernen, sier Holm.

Fortettingspolitikk gir mindre boliger

Med miljø- og klimapolitikken kommer statlige krav om boligfortetting i strøk som ligger nær knutepunkter for kollektivtransport. Og i bykjernene i Norge er det meste av areal allerede tatt opp. Da er alternativene for fortetting å bygge oppover, tettere og mindre.

Og i mindre boliger er det ikke plass til barnefamilier. Dermed blir boligene bebodd av studenter, voksne uten barn og enslige.

Arne Holm

STORT PRESS: Arne Holm ved Norsk institutt for by- og regionforskning sier storbyene opplever stort press fra studenter og enslige.

Foto: Daniel Staver

Det borgerlige byrådet i Bergen, som nå er i gang med en «Sentrumsplan», har lenge vært presset fra stemmer som mener de gjør for lite, og den politiske opposisjonen ønsker seg en mer aktiv kommune i boligpolitikken.

– Vi må også se på hvordan vi regulerer næringslivet i området. Hvis det kun kommer restauranter og utesteder, er det jo ikke interessant for barnefamilier, mener Geir Dale (Ap).

Storbytrykk fra studenter og enslige

Ifølge boligforsker Arne Holm er det lettere sagt enn gjort å bestemme hvem som skal bo hvor.

– Bergen opplever, i likhet med andre byer, en veldig interesse for å bo i sentrum. Som universitetsby har man trykk fra studenter, og når det i tillegg er mange enslige som velger å bo i storbyer, så blir det stort trykk på små boliger, sier Holm.

Han har inntrykk av at Bergen er veldig bevisste på hvordan de utvikler områdene langs Bybanen, og mener også kommunen gjør det bra på studentboligbygging.

– De kan være med på endre dynamikken i markedet, og jeg tror det er veien å gå fremfor å stille strengere krav til utbyggerne, sier Holm, som også mener tiltak rundt boligene er viktig.

– Man kan legge til rette for barn gjennom sosial infrastruktur, bygging av skoler og barnehager, og slik gjøre det mer attraktivt for barnefamilier. Det vil kunne representere en motvekt mot hyblifiseringen, sier Holm.

Antall husholdninger i sentrum

 

Alene 2005

Alene 2013

Par uten barn 2005

Par uten barn 2013

Barn 0-5 2005

Barn 0-5 2013

Barn 6-17 2005

Barn 6-17 2013

Oslo sentrum

76.760 

91.421

16.241

22.670

7.090

10.085

2.688

3.527

Trondheim sentrum

18.395

23.147

7.679

9.331

4.084

4.601

3.732

4.212

Stavanger sentrum

8.610

10.407

3.089

3.706

1.394

1.908

1.225

1.396

Bergen sentrum

22.431

28.065

6.533

7.804

2.654

3.287

1.941

2.007

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Selvfølgelig mister vi noe

Ved kafébordet på Møhlenpris legger ikke Margareth Yttredal skjul på at familien mister noe ved at barna ikke kan gå fritt ut og leke uten foreldrenes oppsyn.

Margareth Yttredal

STRESSREDUSERENDE: – Jeg vil ikke være avhengig av bil. Nærheten til alt, og det at man kan gå til jobb, det er stressredusende, sier sentrumsboer Margareth Yttredal.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Selvfølgelig gjør vi det. Men samtidig bruker vi det vi har; Nygårdsparken, fotballbanen, Sentralbadet og VilVite-senteret Barna har lært å gå på ski i Nygårdsparken, smiler Yttredal.

For henne veier plussene ved å bo i sentrum langt tyngre enn minusene.

– Jeg vil ikke være avhengig av bil. Nærheten til alt, og det at man kan gå til jobb, det er stressredusende. Og det å bo i en bygård med mange andre, å bli en del av et fellesskap, tror jeg er sunt både for unge og gamle, sier Yttredal.

Synnøve Fluge, som er fungerende leder i velforeningen på Møhlenpris, kommer på én ting hun savner.

– Vi kjenner på det innimellom, at det hadde vært fint å ha en hage. Men man får så ufattelig mye annet. Gatepraten, det å være i et miljø hvor man føler seg trygg og sosial, er ekstremt viktig, sier hun.

– Man blir lykkelig av å være med folk, konkluderer Yttredal.

Dysses i søvn av biler og folk

På andre siden av Nygårdsparken, i Ivar Aasens gate, har Kaspar (8) løpt opp trappen på en snarvisitt til mormor og morfar før han skal på fotballtrening. Mamma Kristin skal på øving med velforeningens nystartede damekor.

Jeg tror vi hadde fått litt klaustrofobi av å flytte på landet.

Tobarnsmor Kristin Hauge

– Vi liker den dynamikken som er i en by. Vi kan slenge oss på ting hvis vi ønsker det, og være hjemme hvis vi ønsker det. Jeg tror vi hadde fått litt klaustrofobi av å flytte på landet, sier hun.

Så får det heller være at hun og samboeren av og til føler de er med på studentfestene, selv om de sitter i nabohuset med dører og vinduer lukket. Hvis det blir for ille, og savnet etter en hage å leke og plante i om våren blir for sterkt, drar de til hytten på fjellet.

– Første gang vi var der, fikk ikke Kaspar sove fordi det var så stille. Her hjemme har han rom ut mot gaten, og er vant til å bli dysset i søvn av lyden fra bilene, og av stemmene til folk som går forbi.

Vindu Ivar Aasens gate

SOVNER AV BILER OG FOLK: Kaspar (8) sitt soverom vender ut mot sentrumsgaten. Lydene derfra dysser ham i søvn, forteller mamma Kristin.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Hva er plussene og minusene med å bo i byen med barn? Hva er viktig for deg når barna dine skal vokse opp? Diskuter i kommentarfeltet!