- Det er meg fra Liberia, så er det Norge, også er det.. hvor er det hun kommer fra igjen?
Vanskelig å få med jentene
På idrettsplassen på Møhlenpris i Bergen prøver Hadja Pasawe og Anna Skillingstad Knudsen å komme på alle nasjonalitetene som er representert på fotballaget de spiller, Ny-Krohnborg jenter 13.
– Vi har veldig mange, sier jentene.
Men de skulle likevel ønsket seg flere lagvenninner med innvandrerbakgrunn.
– Ja, jeg kunne ønsket det. Da slipper de å føle seg utenfor, sier Hadia Pasawe.
Det er en utfordring å få innvanderjenter med på idrettsaktiviteter. Spesielt er det vanskelig å få dem med i det tidsrommet da organisert idrett vanligvis foregår.
– Vi ser spesielt at når jentene har kommet hjem så går de ikke ut igjen. Hvis vi skal ha tak i de så er den beste tiden rett etter skolen, forteller Roger Gjelsvik i turn- og idrettsforeningen Viking som driver et lavterskeltilbud for ungdom med innvandrerbakgrunn.
Idrett viktigere enn man har trodd
– Men dette er også en tid på dagen da idretten sitt frivillige arbeid er relativt lite. Da trengs det mer ressurser, sier Gjelsvik.
Ny forskning fra Rokkansenteret viser at nettopp deltagelse i idrett og andre frivillige aktiviteter er viktigere for integreringen enn man tidligere har trodd.
– Vi begynner gradvis å tenke at dette har større betydning enn vi har tenkt før, sier Jill Loga som er forsker på Rokkansenteret i Bergen.
Andre eksempler er korps og andre frivillige organisasjoner. Disse kan ha stor betydning for integreringen av nye statsborgere.
Styrker tillit og demokrati
– Det ene er at foreningslivet i et lokalmiljø er viktig for indvidet. Det er bra å ha et sosialt nettverk og det er bra å ha mange venner, sier Loga.
– Det vi har forsket på i det siste er at det også kan være viktig for samfunnet og vår type styringsmodell. Det gir blant annet tillit til politi og til myndigheter.
Forskningen viser at deltagelse i frivillige organisasjoner kan ha en rekke fordeler.
– Det gir en velsmurt økonomi, det gir høy livskvalitet og et godt demokrati ikke minst, forteller Jill Loga.
Viktig for foreldrene
Eugene Sebastian er selv andregenerasjons innvandrer og er nå trener for ett av jentelagene i Ny-Krohnborg. Han tror idretten også er viktig for foreldrene.
– Det er ikke alltid så lett å nå gjennom til foreldrene for norskkunnskapene er heller dårlige. Nå har jeg hatt disse jentene i to år og nå er det kommer mer og mer. Nå kommer de og ser på kamper, sier han.
Forskeren støtter Sebastian sine tanker. Norske foreldre møter hverandre rundt de organiserte aktivitetene til barna.
– Dette er den vanlige samværsformen lokalmiljø i Norden omkring barn og unge, sier Loga.