Her skulle egentlig sauene beite

– Så langt så ser det litt dårlig ut, med litt for kjølig vær. Det er rekordmengder med snø i fjellene, sier leder Nils Inge Hitland i Hordaland Sau og Geit.

Sauer og spretne lam blir vanligvis sluppet på beite en gang mellom slutten av mai ute på kyster, og starten av juli i høyfjellet. Men bønder med høyfjellsbeite ser vanskeligheter i år. Påskeskiføret kan vare langt utover sommeren mange steder.

Store snømengder

Ved målestasjonen på Vikafjellet er det nå midt i mai fremdeles to meter og 68 centimeter snø. Det er bare 18 centimeter mindre enn maksimal snødype i vinter, så smeltingen har gått svært sent.

– Da må man kompensere med å kjøpe inn for, alternativt må man kjøpe inn kraftfor. Det er kanskje med på å redusere inntekten til en del brukere. Så mye snø som man har i år er det veldig lenge siden vi har hatt, sier Hitland.

• LES OGSÅ: Tidenes sauesatsing i Hordaland
• LES OGSÅ: Vil gi bøndene mer for å unngå brudd

Med snøfylt fjellbeite må bonden la sauene spise gress på marken hjemme som egentlig skulle blitt høstet til for neste vinter.

En fordel

Snøen er egentlig en viktig fordel med fjellbeite. Ettersom snøen smelter utover sommeren, spirer det stadig opp freskt gress med mye næring som gir ekstra mye kilo på lammelåret.

– Beitesesongen blir forlenget og vi får bedre beitekvalitet helt opp til høsten, sier bonden.

Selv om de enorme snømengdene skaper problemer på våren, er det tvert imot en fordel når sauene kommer til høsten. For når snøen smelter sent, får sauene godt freskt gress helt fram til de blir samlet inn i september.

Overflod av beiteområde

Hordaland har mer enn nok beiteområde, mer enn sauebestanden trenger. Hvorfor venter sauebøndene da på snøsmeltingen, istedenfor å sende dyrene til et annet beite?

– Vi har veldig mye beite. Det kunne gått bra litt avhengig av området man befinner seg i, men sauen er sånn at den er stedbunden. Jeg tror ikke det egner seg å bytte beite, sier han.