Harald ble møtt av hatbrev og trusler, og ordføreren «flyktet» kommunen

– Det var heftige tider. Det tok helt av. Det er den største og vanskeligste saken jeg har vært med på, og trolig også den viktigste, sier Harald Kjosås.

I 16 sammenhengende år har han ledet KrF i Kvam heradsstyre. Men nå er det slutt. Til høstens valg er Kjosås' navn borte fra listen, og 65-åringen legger dermed et langt liv som lokalpolitiker bak seg.

Kjosås skal fortsette som fulltidsbonde på gården der han vokste opp, men for kvemmingene går han nå inn i den politiske historien som en av de mest sentrale aktørene i skolestriden i kommunen.

«Jaget» fra bygden

Høsten 2008 gikk Arbeiderparti-ordfører Astrid Farestveit Selsvold og partikollega Even Øyri imot det de hadde lovet velgerne året før, og bidro til at kommunestyret med knapt flertall kunne vedta at Norheimsund ungdomsskole skulle legges ned. Elevene skulle flyttes til en ny ungdomsskole i nabobygden Øystese, syv kilometer unna.

LES MER: Mener ordføreren i Kvam begår politisk selvmord

Skolestriden tvang Selsvold til nabokommunen når hun skulle handle, for å unnslippe skjellsord på nærbutikken.

Den ble tema for en masteroppgave om bygdestrid ved Universitetet i Bergen. Den gjorde at innbyggere i kommunen sluttet å hilse på hverandre, og i stedet begynte å sende trusler og sjikane i brev og e-poster.

Den førte til hvisking av ukvemsord bak ryggen på KrF-eren Kjosås når han var i kirken, og splittet det politiske miljøet i kommunen.

LES OGSÅ: Truga med fengselsstraff

– Det var en opphetet periode

Å si at saken skapte visse gnisninger mellom de to hardangerbygdene, kan bedre karakteriseres som blank løgn enn en underdrivelse.

– Det var en opphetet periode, minnes Even Øyri, der han står på kaien i hjembygden Øystese og deler ut roser utenfor NRK Hordalands Valgferge.

Etter snuoperasjonen ble han og Selsvold forsøkt ekskludert fra partiet av lokallagsleder Sveinung Vestbø. Vestbø er ikke til stede i valgboden med partikollegaene, men sier det i dag ikke er noe vondt blod mellom ham og Øyri.

– Det var en opprivende strid, men det har gått seg til. Det var vel egentlig partiet totalt sett som tapte på det, i tillegg til de velgerne i Norheimsund som stolte på programmet vårt. Men det er historie nå, sier Vestbø.

Forsøkt ekskludert – nå er han tilbake

Ganske fersk historie må det likevel sies å være, for de fleste er overbevist om at det er skolesaken som ene og alene er grunnen til at Øyri i inneværende periode må se lokalpolitikken fra sidelinjen.

Kvam Ap fikk ikke gjennomslag for eksklusjonen av Øyri og Selsvold hos Arbeiderpartiet sentralt. Før 2011-valget ga partiet Øyri imidlertid en så dårlig listeplassering at han ikke hadde sjanse til å få plass i kommunestyret.

– Det var nok en markering etter skolesaken, medgir Øyri, som trakk seg før nominasjonsmøtet var over.

– Nå har jeg lyst å være med igjen fordi jeg tror på Ap sin politikk, og fordi det er veldig mye viktig som skjer i Kvam fremover. Jeg har tro på kommunen, og lyst til å engasjere meg, sier Øyri.

– Synd at denne saken kommer nå

Inne på Valgfergen sitter de lokale partitoppene på direktesendt debatt og sier at politikken i Kvam ikke lenger preges av den opprivende saken syv år tilbake.

Det er liten tvil om at gemyttene har roet seg kraftig siden den gang. Men mange mener debatten om Hardangerbadet er i ferd med å vekke rivaliseringen mellom Øystese og Norheimsund til live igjen.

LES MER: Sier ja til Hardangerbadet

I mandagens kommunestyremøte gikk Arbeiderpartiet inn for å utsette saken om kommunalt økonomisk engasjement i det planlagte Hardangerbadet i Øystese. Årsak: Ikke at Ap er imot Hardangerbadet, men striden som oppsto da ungdomsskolen skulle legges til samme bygd.

– Med den vonde tiden der i mente, så må vi av hensyn til innbyggerne ta oss litt tid til prosessene, sier Borghild Storaas Ones, varaordfører og listetopp for Ap.

Hun medgir at bygdestriden i kommunen til en viss grad påvirker politikernes handlingsrom.

– Det var begynt å komme seg, og det har vært et godt samarbeid i heradsstyret denne perioden, så derfor er det synd at denne saken kommer nå, sier Ones, med henvisning til Hardangerbadet-debatten.

– Kan påvirke valget

Vedtaket innebærer at de tre bassengene i Ålvik, Norheimsund og Øystese skal legges ned. Det har vekket voldsomt engasjement i Ålvik.

I NRK-debatten åpnet Høyre-kandidat Ottar Steinar Randa for likevel å beholde bassenget, hvis man «finner en løsning» i samarbeid med bygdefolk og næringsliv.

– Det var nok litt valgflesk, medgir nåværende ordfører Asbjørn Tolo, når han etter debatten kommenterer partikollega Randas utsagn.

– Han mener nok at det kan være mulig å finne en løsning, men det var det i sannhetens navn flere partier som tok til orde for i heradsstyret. Men nesten alle stemte for å legge ned bassenget i Ålvik, påpeker Tolo.

Han tror saken vil påvirke stemmegivningen, spesielt fra ålvikingene, men er ikke helt sikker på hvordan.

– Det kan vel føre til at flere stemmer Ap, men det var kun SV som la frem et konkret forslag om å beholde bassenget, sier Tolo.

VALGFERGEN: Se debatter fra Granvin, Ullensvang, Eidfjord, Jondal, Ulvik, Kvam og Odda

– Man kan ikke si at det ikke er rivalisering

Saken om Hardangerbadet har imidlertid ikke bare vekket harme i Ålvik. Flere forteller at deler av språkbruken fra skolestriden har blitt hentet frem igjen.

– Man kan ikke si at det ikke er rivalisering. Du ser det blant annet i leserinnleggene om saken, at for noen i Norheimsund handler dette om lokaliseringen i Øystese. Men det er ikke like ille som i skolesaken. Da gikk det jo over alle støvleskaft, sier Harald Kjosås.

Bonden fra Kjosås i Øystese har vært en del av politikken i Kvam siden tidlig på 80-tallet, og fra 1999 til i dag vært KrFs gruppeleder i heradsstyret.

Da kommunen skulle planlegge ny skolestruktur midt på 2000-tallet, ble han og Knut Åge Vikøy (Ap) valgt til å representere politikerne i en prosjektgruppe som ellers besto av folk fra kommuneadministrasjonen.

Mens Vikøy forlot gruppen i frustrasjon da det ble klart at det gikk mot nedlegging i Norheimsund, sto Kjosås og resten av KrF last og brast ved det han og resten av prosjektgruppen foreslo. Dermed ble Kjosås helt sentral i å vippe flertallet i heradsstyret til nedlegging.

– En veldig, veldig tøff periode

Men det var Ap som måtte ta den hardeste støyten, både i form av personsjikane og oppslutningsfall i 2011.

– Selsvold gjorde rett i å snu, og det bikket det den rette veien. I ettertid opplevde jeg litt av det samme, men hun fikk sikkert mer enn meg. Det var en veldig, veldig tøff periode, sier Kjosås.

Han forteller om folk som sluttet å hilse, og en rekke stygge e-poster og brev. En dag var postkassen hans fylt opp av sand. KrF-eren kunne heller ikke gå i kirken uten at det ble hvisket ukvemsord bak ryggen hans.

– Kjosås er fortsatt en «rød klut»

Selv om tiden har leget en del sår, er det fortsatt noen tidligere kjenninger som vender blikket bort når de passerer KrF-toppen på gaten.

– Kjosås er fortsatt en «rød klut» for mange i Norheimsund. «Besten» til samboeren min hadde stemt KrF i alle år, men bestemte seg for å slutte med det på dagen på grunn av ham, illustrerer Sigbjørn Linga, redaktør i lokalavisen Hordaland Folkeblad.

Kjosås har hatt sine feider med redaktøren for «Skåralappen», som avisen kalles på folkemunne. Faktisk så sent som denne uken. Kjosås er inhabil i saken om Hardangerbadet fordi broren eier aksjer i prosjektet, med ifølge Linga sto bilen hans parkert utenfor lokalene til KrFs gruppemøte dagen før saken skulle avgjøres.

– Vi har en lokalavis som jeg synes er litt for negativ, og liker å fyre oppunder bygdestriden, sier Kjosås.

– Jeg mistenker at mange forveksler det å drive sunn meningsutveksling og stille kritiske spørsmål, med å lage bråk med vilje. Jeg lurer på om Kjosås vil at HF skal sope alt som lukter av konflikt mellom Norheimsund og Øystese under teppet, og om han tror det fjerner roten til problemet, svarer Linga.

– Går tilbake til før reformasjonen

Redaktøren sier han er mer lei av snakket om bygdestriden enn av bygdestriden i seg selv, men er ikke i tvil om at geografi fortsatt overstyrer fornuftig argumentasjon i enkeltsaker i kommunen.

– Mange av de mest engasjerte forsvant i 2011, men det har blusset opp igjen med debatten om Hardangerbadet. Det ligger og ulmer, og alle vet det, men ingen sier noe om det. Uansett hvor gode argumentene er, vurderes de ut fra hvor den som kommer med dem kommer fra. Jeg skulle ønske man i større grad kunne se forbi postnumre, og ta argumentene for det de er, sier Linga.

Ifølge redaktøren går rivaliseringen mellom Øystese og Norheimsund så langt tilbake som til før reformasjonen, den gang Norheimsund het Vikøy.

– Presten i Vikøy fikk Øystese lagt under seg. Den dag i dag kan Øystese-folk bli kalt «anneksinga», av anneks i betydningen vedheng, sier Linga.

– Ungdom fra de to bygdene møttes for å slåss

Med formannskapsloven i 1837 fikk Øystese og Norheimsund tolv representanter hver i heradsstyret. Da ble det om å gjøre å få ordføreren, som hadde dobbeltstemme.

Og fikk man det ikke som man ville i de politiske fora, tydde man til vold, om man skal tro historiene som går.

– Det sies at ungdom fra Norheimsund og Øystese møttes til avtalte tider midt mellom bygdene for å slåss. En gang skal også liv ha gått tapt. Man kan kalle det en tidlig form for casuals, sier Linga.

Siden har en lang rekke lokaliseringsdebatter fulgt. For eksempel falt det mange i nabobygden tungt for brystet da meieriet tidlig på 1960-tallet ble lagt til Øystese. Og det har ikke blitt glemt.

– I skolesaken var det mange fra Norheimsund som sa «de tok meieriet, og nå skal de ta skolen vår også», sier Linga.

Tror de yngre kan begrave stridsøksen

Redaktøren mener rivaliseringen bygdene imellom i dag eksisterer mest hos den eldre garde. Det er Kjosås og ordfører Tolo enig i.

– Etter de harde frontene i skolesaken var vi veldig opptatt av å slå ned på argumentasjon som spilte på bygdestriden. Det føler jeg vi har lyktes med. Det er ikke borte, men det finnes i mindre grad. Og blant ungdommene er det ikke tema i det hele tatt, sier ordføreren, som også gir seg i politikken i høst.

– Det er nok den eldre garde som holder liv i rivaliseringen. De unge bryr seg ikke. Vi har vedtak på at sentrumsutviklingen skal skje i Norheimsund, og det vil ikke endre seg, men Norheimsund er også avhengig av et sterkt Øystese. Vi må tenke at det som er bra for Øystese er bra for Norheimsund, og vice versa. Når vi nå får et nytt heradsstyre, tror jeg det også kan bidra til at rivaliseringen kan forsvinne, sier Kjosås.

– Jeg er stolt av skolevedtaket

KrF-politikeren har ingen problemer med å bli stående igjen som en av de sentrale aktørene bak nedleggelsen av ungdomsskolen i Norheimsund.

– Når jeg ser tilbake på skolesaken, er jeg stolt av det vedtaket som ble gjort. I saken hadde vi 14 positive punkter om skolen i Kvam. Ett av dem overskygget alle de andre. Selv om saken var vanskelig, var den også veldig viktig, sier Kjosås, som mener ungdomsskolen i dag bidrar til å forene Norheimsund og Øystese.

– Elever fra de to bygdene møtes hver dag, og det er også mange arrangementer der foreldrene er involvert. Det er slik sett skapt en ny arena der folk i Norheimsund og Øystese kan møtes. I tillegg var en felles skole viktig for lærernes fagmiljø og tilbudet til elevene, mener han.

Vil forene bygdene med «Allsang på grensen»

Fra sofaen i stuen har Kjosås utsikt både mot Øystese og Norheimsund. 65-åringen er en ivrig hobbysanger, og har sammen med to av sønnene arrangert flere godt besøkte konserter i kommunen.

Selv om han har stor tro på at de yngre kreftene i politikken kan begrave stridsøksen mellom bygdene for godt, leker han selv med tanken på et konsept han tror kunne bidratt.

– Dette er bare noe jeg har tenkt i mitt eget hode, altså. Men vi må få til en dialog. Folk fra Norheimsund må kunne blåse ut; si «eg é tytande forbanna på folk frå Øystese», og vice versa. Og så kan man snakke sammen etterpå. For å inspirere til det, har jeg tenkt at vi kunne laget vårt eget «Allsang på grensen». Vi kunne arrangert det akkurat midt mellom Norheimsund og Øystese, omtrent ved golfbanen der, peker Kjosås ut stuevinduet.

Skulle TV 2 mot formodning finne prosjektet uinteressant, er det imidlertid et lite håp om at allmuen en gang i fremtiden kan få førstehåndskjennskap til skolestriden i bokform.

Astrid Farestveit Selsvold har stort sett holdt seg unna rampelyset siden hun ble forsøkt ekskludert av egne partifeller. I 2011 forsvant hun fra lokalpolitikken og ble fylkestingsrepresentant. Nå skal også hun pensjonere seg som politiker.

– Jeg har mange tanker om det som skjedde, og har skrevet mye om saken, men det ligger trygt plassert på kistebunnen. Men kanskje jeg tar det frem om ti år, sier hun.

VALGFERGEN: Se debatter fra Granvin, Ullensvang, Eidfjord, Jondal, Ulvik, Kvam og Odda