Han kom på ideen som reddet tre liv

Den 19. januar er det ti år siden forliset som rystet hele landet. MS «Rocknes» kantret og kvelvet i Vatlestraumen.

Ulykken kunne aldri ha hendt i dag, for reglene har blitt strengere siden ulykken.

En av de aller første på stedet var Lasse Fossedal, redningsmann i Norsk Luftambulanse i Bergen.

– Trodde det var en småbåt

Han er spent når han begynner på vakten sin denne mandagen. Sammen med pilot Lars Amdal skal han ha med seg en lege, Leoni Schwart, som har sin første dag på jobb.

– Vi kommer tilbake fra et rolig oppdrag, og jeg sier til Leoni «nå begynner alvoret!». Jeg får ikke avslutte setningen før meldingen kommer, sier Fossedal.

AMK forteller at en båt har kvelvet i Vatlestraumen. «Det er en 3000 tonner» sier de, men for Fossedal er begrepet helt ukjent.

– Jeg trodde det måtte være en liten båt. Det er jo bare småbåter som kvelver.

Det han er vitne til, er den største ulykken med grunnstøting i norsk skipshistorie.

Målløse

Piloten, redningsmannen og legen har alle et bilde av hva som venter dem. Når de kommer over fjellryggen får de se havariet.

Det blir helt stille.

– Båten fylte hele sundet. Ingen sa noe. Det stemte ikke med bildet i hodet, sier Fossedal.

– Jeg tror alle som kom dit den dagen ble overrasket over dimensjonen på det.

To mann står på skipet

Det første de ser er to menn som står på skipet, der det ligger med buken opp.

– Den ene sitter på huk, en filippiner. Han korser seg, tar sats og hopper inn i helikopteret, forteller Fossedal.

Den andre mannen er losen. Han er i sjokk og får ikke fortalt hvor mange som kan være inne i skipet.

På land forsøker legen å gjenopplive en bevisstløs mann. Flere overlevende blir tatt hånd om av redningsmannskapet som har strømmet til.

Helikopteret gjør flere sveip over vannet og leter etter overlevende. De finner bare tomme redningsvester.

– Tenkte på Kursk

Fortsatt aner de ikke hvor mange som er i skipet.

– Jeg tenkte på ulykken med ubåten «Kursk» i Russland. Der banket de på siden for å kommunisere med de som var fanget. Jeg tenkte vi kunne prøve det.

Fossedal får med seg to brannmenn og går ut på akterenden av skipet. Det er sleipt under føttene, av alger og is. Med en hammer begynner han å banke tilfeldig på skipsbunnen.

– Svaret kom momentant. Vi lager et «dunk», og får et «pling tilbake». Det var en helt utrolig følelse altså!

Han slår to ganger, og får to svar. De begynner å lete etter flere, og går ned lengden av skipet mens de banker. Ingen andre svar kommer.

– Det var veldig spesielt. Jeg vet ikke hva vi hadde forventet. Når du får den responsen får du en overveldende gleder over at noen er i live.

Ikke over ennå

Mannskapet på land får beskjed om at overlevende er funnet, og begynner å legge planer for å få dem ut.

Hvis de skjærer en luke, kan lufttrykket i skipet endre seg. I verste fall synker det. Luftrommet de overlevende er avhengig av, kan og forsvinne.

I tillegg beveger skroget på seg.

– De fire, fem båtene i vannet har alle lyskasterne rettet mot oss. Jeg kan se min egen skygge på land, og den beveger seg, forklarer Fossedal.

– Vi hadde fart altså! Og vi var på vei mot land.

Såg tre personer stige ut

Heldigvis beveger båten seg i riktig retning, slik at redningsmannskapet kan lage en luke. Tre personer kommer ut av skroget.

– Det var helt ubeskrivelig. Det var så flott at de kom opp uskadet.

30 personer var ombord i skipet, 18 av dem omkom. Fossedal, piloten og legen sørget for at fem personer kom i land, uskadde.

Kunne flere blitt reddet?

– Nei, jeg tror ikke det. Det hele skjedde så fort. Alle de forskjellige redningsetatene jobbet sammen, vi sto på. Det var tragisk at så mange døde, men det føles godt at vi alle gjorde en så god innsats.

Husker resten av livet

Etter hendelsen for ti år siden er det to inntrykk han husker best. Synet som møtte dem over fjellkanten, av bunnen på et skip som fylte hele sundet. Og det første hammerslaget mot skipet.

– Jeg kjenner at hårene reiser seg når jeg tenker på det. Det var en utrolig opplevelse, sier Fossedal.

– At dette blir med meg langt inn i alderdommen – det er sikkert!