Østlendinger, en håndfull trøndere og en prest fra Romsdal. Etter annen verdenskrig har Vestlandet vært snytt for Norge høyeste folkevalgte embete; statsministerstolen.
TRE PERIODER: Johan Ludwig Mowinckel måtte gå av for tredje og siste gang, da regjeringen Nygaardsvold tok over i 1935.
Etter over 80 år i skyggenes dal, vil det høyst sannsynlig igjen sitte en bergenser ved tøylene. Den forrige het Johan Ludwig Mowinckel, bergenseren, skipsrederen og Venstre-mannen som var statsminister fra 1933–1935.
Men hvor stor betydning får det at landets statsminister ikke er fra det sentrale Østlandet? Vil Vestlandet nå få sine fergefrie stamveier, Bergensbanen komme frem raskere eller statlige arbeidsplasser flagges ut av hovedstaden?
- Les også: | |
Den store lakmustesten
Nei, mener valgforsker og UiB-professor Frank Aarebrot.
– Den beste måten å måle effekt på en regjeringssjef utenfor Oslo, er å se på hvor de har lagt statlige arbeidsplasser. Dette er det eneste punktet for geografisk bakgrunn som har betydning, og historisk sett er det ikke så mye å skryte av, sier Aarebrot til NRK.
SENTRAL: Christian Michelsen var svært sentral i den fredelige unionsoppløsningen med Sverige.
Foto: SCANPIX / TDL_SCANPIXHan viser til den trønderske statsministeren Per Borten, som arvet både Einar Gerhardsens storstilte plan om utflytting av titusener av statlige arbeidsplasser.
– De gjennomførte ikke noe særlig av planen, selv om Borten var fra Senterpartiet. Den eneste regjeringen Norge har hatt, hvor vi har merket at statsministeren ikke var fra det sentrale Østlandet, er Bondevik II-regjeringen. Det er vanskelig å se for seg at Victor Norman hadde fått klarsignal til å flytte ut tilsynene, dersom statsministeren hadde vært fra Oslo, mener Aarebrot.
FRA FANA: Wollert Konow var født og oppvokst på Stend hovedgård i Fana.
Han håper nå at Erna Solberg lar seg inspirere av sin partifelle Norman.
– Å flytte ut statlige institusjoner blir Ernas lakmustest. Det er ingen grunn til at ikke flere statlige institusjoner kan ligge i de største byene. Den kommende borgerlige regjeringen har nå en unik mulighet til å ta hele landet i bruk, sier politikk-professoren.
- Se alle resultatene fra valget
Mæland: – Bør tenke på utflytting
Monica Mæland, Høyres byrådsleder i Bergen, er selv tilhenger av å flytte tilsyn og direktorater ut av hovedstaden.
– Jeg håper den nye borgerlige regjeringen vil vurdere det, sier hun til NRK, og viser til Konkurransetilsynet, som var ferdig med flyttingen fra Oslo til Bergen i 2007.
– Det har vært en kjempesuksess, og har vist at det finnes jus- og økonomimiljøer utenfor hovedstaden som kan drifte slike tunge statlige institusjoner, sier Mæland.
Frank Aarebrot legger imidlertid ikke skjul på at det er svært sterke krefter som vil gå mot en eventuell utflytting av statlige institusjoner.
– Da Nordlysobservatoriet ble flyttet fra Oslo til Tromsø, protesterte ledelsen kraftig. De mente nærheten til departementene var viktigere enn nærhet til nordlyset. Det er slikt man har å stri med, slår valgforskeren fast.
- Les også:
Kult med Erna
Før krigen var det mer vanlig at Norges regjeringssjef var fra andre steder enn Østlandet. Men etter freden kom i 1945, er det kun tre statsministre som ikke er fra Østlandet.
– Det mest sentraliserende i Norge er ikke statsapparatet, men organisasjonene. Når partiene, fagforeningene og organisasjonene holder til i Oslo, så ender det med at personene som styrer disse er fra hovedstaden., mener Aarebrot.
Og selv om Arbeiderparti-medlemmet Aarebrot ikke får den statsministeren han skulle ønske, kommer han gladelig til følgende innrømmelse:
– Jeg må jo si at det er litt kult at Erna er fra Bergen. Bergensere er seg selv lik, sier Aarebrot med et flir.
- Les mer på valgsidene til NRK.no
