Biologen Karstein Erstad var på fjelltur i Bergen nylig da han fikk sitt livs overraskelse: På Rundemanen regnet det meitemark ned fra himmelen og landet på snøen over et stort område.
Stedet ligger knappe seks kilometers gange fra Fisketorget.
Etter at NRK og flere andre medier fulgte opp nyheten i Bergens Tidende har ikke telefonen hos seniorforsker Trond Haraldsen ved Bioforsk på Ås stått stille.
LES OGSÅ:
Telefoner fra hele landet
FORSKER: Trond Haraldsen ved Bioforsk på Ås.
Foto: Erling Fløistad– Vi har fått massive tilbakemeldinger om lignende tilfeller, blant annet på Lindås, Suldal og Femunden. Sistnevnte sted ligger 700 meter over havet. En mann med torvtak på Nordvestlandet forteller hvordan meitemark på uforklarlig vis har spredt seg på taket, sier forsker Haraldsen.
Han understreker at flygende meitemark som faller ned med nedbøren kun er observert etter spesielt milde vintre.
NRK.no har fått tips fra lesere både i Molde og Bergen som mener de har opplevd tilsvarende fenomen, nemlig meitemarkregn.
– Hundrevis av mark var drysset pent utover Store Såta, en liten topp i Helldalsåsen i Bergen. Jeg lurte fælt på hva som hadde hendt, men de måtte jo ha kommet fra oven siden de var strødd utover steingrunn på en fjelltopp, forteller tipser Sverre A. Stakkestad til NRK.
Må endre teoriene
Forskerne begynner å ane at meitemarkregn kanskje ikke er et så uvanlig fenomen som man skulle tro.
– Hvordan kan meitemarken komme seg opp i luften, og hvor langt kan de fly?
– Professor Christer Erseus ved Göteborgs universitet har jobbet med å kartlegge dette, og er noe vi også jobber med. Det kan være snakk om en reise over ganske store områder. Spørsmålet er hvor er de har virvlet opp. Det er vanskelig å vite, men må være et sted hvor det er meitemark på overflaten som sitter på vegetasjon, sier Haraldsen.
Han er ganske sikker på at funnet i Bergen gjelder stubbemeitemark.
Markene limer seg fast
Slimet på meitemarken gjør at de sitter godt plantet på løv og vegetasjon. Markene har trolig blitt ført til værs med vinden, og kommet ned sammen med nedbøren.
Forskeren Carl Støp-Bowitz henviser i sitt arbeid til en svensk undersøkelse fra 1923–24.
– Under vinterperioden sitter markene fastlimt til bladene. Når det blir vår, varmere i været og faller nedbør, skilles marker og blad. Da faller markene av, forklarer seniorforsker Trond Haraldsen.
