Erik tok biltyver på fersk gjerning: – Politiet ville ikke hjelpe

Lørdagskvelden tok en dramatisk vending, da Erik Andre Tolleshaug (32) tittet ut stuevinduet sitt i Lonevåg på Osterøy en halvtime før midnatt forrige helg.

Utenfor altanen så han to personer som gikk fra bil til bil og kjente på dørene.

– De så ruset ut, og jeg skjønte med en gang hva som var på ferde. Jeg sto og fulgte med på dem. Til slutt tenkte jeg at nå var det bare å ringe politiet, forteller Tolleshaug.

Politiet kom ikke

Men fra politiet var svaret nedslående. Den innkommende samtalen fra Tolleshaug er loggført hos politiet klokken 23.45 lørdag kveld.

– De sa at de ikke kunne prioritere sånt som dette natt til søndag. Mannskapene var låst til Bergen sentrum. «Si at de må slutte. Be dem forlate stedet», var svaret jeg fikk, sier 32-åringen.

Lonevåg på Osterøy er en drøye tre kvarters kjøretur unna Bergen sentrum. Fra huset sitt ser Tolleshaug ned på lensmannskontoret.

En gang var det bemannet av flere lensmannsbetjenter både sent og tidlig, og han husker godt den tryggheten som nærpolitiet utgjorde i ungdomsårene.

Nå må øyfolket stole på politipatruljer fra Bergen, dersom de trenger hjelp.

– Lensmannskontoret her har bare åpent i kontortiden. Det har ført til at det har blitt fritt frem her i helgene. Det har skjedd mye her på de fem årene etter at politifolkene her ble sentralisert vekk herfra. Miljøet har hardnet til, sier Tolleshaug.

Omstridt politireform

Befolkningen på Osterøy er ikke alene om å oppleve at nærpolitiet forsvinner eller blir mindre synlig, spesielt i helger og på kveldstid.

De siste årene har antallet driftsenheter blitt stadig færre. Og etter hvert som sentraliseringen i politi-Norge blir sterkere økes kapasiteten i storbyene – på bekostning av distriktene.

Det er ikke ukontroversielt. Politiforsker Stefan Holgersson har forsket på sentraliseringen av politiet i Sverige. Dommen er knusende:

– Beslutningstagere har vist seg å ha en overdreven tro på effektene av det å sentralisere en virksomhet. Sentralisering fører til økt administrasjon og mindre lokal forankring. Det blir rett og slett lengre avstand mellom borgerne og politiet, og færre politifolk som driver med operativ virksomhet, skrev Holgersson i en kronikk på NRK Ytring i etterkant av tragedien i Årdal i fjor høst.

Tall fra Politidirektoratet viser at det ved utgangen av 2012 var drøye 260 lensmannsdistrikt som fortsatt var i drift. Likevel er mange av dem kraftig nedbemannet og har reduserte åpningstider i forhold til bare få år siden.

– Politimestrene i Norge tapper lensmannskontorene for ansatte. Lovens lange arm blir amputert. Den blir kortere og kortere, og når i praksis ikke lengre frem til folk utenfor bysentrene, sa Senterparti-politiker Jenny Klinge i 2012.

Bilen kom susende

At lovens lange arm er kortere enn før er følelsen som Erik André Tolleshaug sitter igjen med, da han forsøkte å få politiet til å rykke ut for å hindre bilinnbrudd sist helg.

Etter å ha fått beskjed om at hans melding ble nedprioritert, fulgte han etter fotsporene etter tenåringene i snøen. De gikk fra bil til bil.

– Plutselig kom en bil susende mot meg i en uhyggelig fart. Jeg gikk unna, og så den forsvinne nedover veien. Jeg og noen tilkomne naboer gikk videre opp, og fant ut hvor bilen kom fra.

Til slutt ledet sporene til en bar flekk på bakken, hvor en bil hadde stått. Eieren hadde latt nøklene ligge i askebegeret, med døren ulåst.

– Det var jo uunngåelig. Jeg ringte politiet igjen, som nå tok saken på alvor. Men i og med at det tar 40–50 minutter å kjøre ut hit, hadde jo biltyvene et kraftig forsprang, sier Tolleshaug.

Forstår frustrasjonen

Stig Slåtten, politioverbetjent ved Bergen Nord politistasjon, bekrefter Tolleshaugs versjon kontakt med politiet. Han forteller at politiet rett og slett måtte prioritere det som skjedde i Bergen sentrum natt til søndag, den travleste tiden i uken.

– I en ideell verden ville vi ha respondert på den første henvendelsen, men vi vurderte det slik at det ville bli vanskelig å lete etter disse ungdommene. Man må huske på at politiet foretar sine vurderinger ut fra situasjonsbildet der og da, sett i sammenheng med de ressursene man har til rådighet. Men i ettertid forstår jeg jo frustrasjonen til innringeren, sier Slåtten.

Den erfarne politimannen husker godt da lensmannskontoret var bedre bemannet enn i dag.

– Den gangen pleide hjemmehørende politifolk på øyen å rykke ut hjemmefra utenfor kontortiden. Når Bergen Nord nå har det operative ansvaret for Osterøy, så kan det komme situasjoner som denne her, sier Slåtten.

Han minner om at innsatsen til operative politifolk må bedømmes ut fra verden slik den er nå, ikke slik den burde være.

– Vi som politifolk skulle gjerne kunne hatt en patrulje på hvert et hjørne, men vi må forholde oss til realitetene, sier politioverbetjenten.

Grøsser av tanken

Da de to tenåringenes vinglete ferd tok slutt i Kvåle på Voss, hadde de tilbakelagt hele 84 kilometer i den stjålne bilen. Turen endte med et smell, da det lyktes en politipatrulje fra Voss å punktere dekkene på bilen ved en spikermatte.

Det ble raskt klart at tenåringene var beruset, og at de hadde rømt fra en institusjon.

Selv mener Erik Andre Tollehaug at hele hendelsen var både unødvendig og svært farlig.

– Dette var mindreårige og rusede personer, som har kjørt nesten 90 kilometer i en stjålet bil. Jeg grøsser av tanken på hvordan det hadde gått hvis de hadde truffet en motgående bil på ferden. De fikk holde på mye lenger enn den tiden man skulle tro var mulig, sier Tollehaug.