Hopp til innhold

Får 238 lastebiler fulle av stein gjennom nabolaget hver dag

Enorme steinmasser fra ny togtunnel skal fraktes på smal, bratt og svingete vei gjennom nabolaget til Othilie Vallestad. – Ikke ønskelig, men fullt lovlig, sier Jernbaneverket.

Othilie Vallestad

FRYKTER ALVORLIGE ULYKKER: I tillegg til at lastebilene skal holde høy fart opp de bratte stigningene, er dette krysset uten fotgjengerfelt det Othilie Vallestad frykter mest trafikkfare i.

Foto: Anders Ekanger / NRK

Jernbaneverket bygger ny togtunnel mellom Arna og Bergen. Kapasiteten på de siste kilometerne i vestenden av Bergensbanen er sprengt, og blir doblet når man nå bygger en ny tunnel parallelt med den gamle.

Arna Ulrikstunnelen dobbeltspor

SPRENGER NY TUNNEL: Arbeidet med Ulrikstunnelen fører til store trafikkomlegginger i Arna, blant annet på E16.

Foto: Anders Ekanger / NRK

Dagens tunnel, som er nesten åtte kilometer lang, er Europas mest trafikkerte ensporstunnel, og mangler rømningsveier.

– Jeg synes kollektivtransport virkelig er noe som skal prioriteres, og er kjempeglad for at vi får dobbeltspor, sier Othilie Vallestad.

NRK møter henne i bunnen av gaten Mjeldheimskleiva, noen hundre meter unna anleggsområdet i Arna bydel i Bergen (se kart i bunnen av saken).

I nabolaget lenger oppe i bakken har Vallestad og naboene det siste året vent seg til å leve med daglige dynamittsalver fra arbeidet med den nye tunnelen.

Men til høsten venter en større belastning enn de daglige sprengningene.

LES OGSÅ: Bergensbanen stengt etter sprengningsuhell | Jernbaneverket: – Kunne ført til dødsfall

Store masser skal fraktes bort

Byggeprosjektet koster mellom tre og fire milliarder kroner. Det inkluderer også betydelige utbedringer på begge sider av fjellet Ulriken, ikke minst på Arna stasjon, før prosjektet avsluttes i 2020.

Men for at gods- og persontogene skal kunne kjøre inn i fjellet, må steinen ut. Så mye som 700.000 kubikkmeter med stein, tilsvarende 50.000 lastebillass, skal fjernes.

Vi har regnet oss frem til at det i snitt skal fraktes bort 238 lastebillass daglig. Det er mye masser.

Hans-Egil Larsen, prosjektleder i Jernbaneverket

Men hvor skal steinen plasseres, og hvordan skal den fraktes bort? Til tross for at prosjektet er godt i gang, er det ennå ikke helt bestemt.

Anleggsområde Arna stasjon

238 HVER DAG: Hit, fra anleggsområdet ved Arna stasjon på Bergensbanen, skal store steinmasser kjøres bort med lastebiler.

Foto: Anders Ekanger / NRK

I Arna har flere tatt til orde for å fylle ut vågen like ved togstasjonen og kjøpesenteret.

Bergen kommune har også vurdert å fylle ut Puddefjorden og Store Lungegårdsvann ved Bergen sentrum med steinen, og trolig skal 200.000 av kubikkmeterne med stein fraktes med båt til Kollevågen i nabokommunen Askøy.

Men den eneste avtalen som så langt er hugget i stein, er en avtale mellom Jernbaneverket og Arna Jordsortering om at sistnevnte skal ta imot 300.000 kubikkmeter.

238 lastebiler hver dag

Deponiet Arna Jordsortering ligger i Langedalen i Arna. For å komme dit, må steinen fraktes fra anleggsområdet og opp den smale, svingete og bratte veien Mjeldheimskleiva.

Veien er fortausløs flere steder, og har lange strekninger uten mulighet for at en bil og en lastebil kan passere hverandre.

Hans-Egil Larsen

STORE UTBEDRINGER: Skissene av nye Arna stasjon bærer bud om en skikkelig opprustning i forhold til dagens standard. Men Jernbaneverkets prosjektleder Hans-Egil Larsen kritiseres for måten steinen fra den nye tunnelen skal fraktes bort på.

Foto: Anders Ekanger / NRK

Jernbaneverket så på muligheten for å bygge en midlertidig tunnel opp til deponiet, slik at steinen kunne fraktes på et bånd gjennom fjellet. Men dette ble for dyrt da deponiet ikke kunne ta imot mer enn knapt halvparten av massene.

Dermed skal steinen fraktes på lastebiler. Transporten starter til høsten.

– Vi har regnet oss frem til at det i snitt skal fraktes bort 238 lastebillass daglig. Det er mye masser, konstaterer Hans-Egil Larsen, Jernbaneverkets prosjektleder for Ulrikstunnelen.

– Føler det er med livet som innsats

Othilie Vallestad bor i et av de nye byggefeltene på Mjeldheim i Arna. Hun anslår at rundt 500 personer bor i området, og er avhengig av veien der lastebillassene fra høsten av skal transporteres.

Blant dem er mange barn.

Når veien er så bratt at lastebilene må ta fart for å komme seg opp her, kommer jo dette til å bli livsfarlig.

Othilie Vallestad, beboer i Mjeldheimskleiva

– Der vi bor er det ikke fortau, og det er det heller ikke i krysset nederst i bakken. Barna må krysse veien to ganger for å gå til skolen. Når veien er så bratt at lastebilene må ta fart for å komme seg opp her, kommer jo dette til å bli livsfarlig, sier Vallestad.

Veien har lange strekninger uten fortau, og ikke fotgjengerfelt. Men Vallestad frykter ikke bare forholdene for de myke trafikantene når lastebilene gjør sitt inntog over sommeren.

– Veien her er i elendig tilstand, og så smal at det er vanskelig å møte andre personbiler. Tanken på å måtte møte trailere i så stort omfang, er skremmende. Det er dårlig sikt i svingene, og det er lange partier uten mulighet til å kjøre til side, sier Vallestad.

– Ikke ønskelig, men fullt lovlig

– Vi er klare over at standarden på veien ikke er optimal. Når det er sagt, så er det en lovlig vei å kjøre masser på. Og det har jo vært stor aktivitet i perioder der i lang tid, sier Jernbaneverkets prosjektleder.

Han viser til at det har vært transport med lastebiler opp Mjeldheimskleiva og til Arna Jordsortering i årevis, om enn ikke i samme omfang som det blir nå.

– Vi kan risikere at alt må kjøres opp dit i starten. Det er klart det ikke er ønskelig å ha en sånn belastning mot dem som bor der, men det er fullt ut lovlig, sier Hans-Egil Larsen.

Han legger ikke skjul på at det er utfordrende å måtte kvitte seg med så store steinmengder som skal hentes ut av tunnelen, og sier avtalen med Arna Jordsortering var viktig for Jernbaneverket for å ha et sted å begynne i høst.

– Tunnelboremaskinen kommer til høsten, og da skal den i gang. Vår utfordring er å få avhendet massene på en fornuftig økonomisk og miljømessig måte, sier Larsen.

Vil vurdere å utbedre veien

Kommunen har frist på seg til 1. juni med å komme med innspill til hvor steinen skal plasseres, men foreløpig er det altså kun avtalen som innebærer transport opp Mjeldheimskleiva som er spikret.

Arna Jordsortering

HIT SKAL STEINEN: Deponiet Arna Jordsortering i Langedalen skal ta imot 300.000 kubikkmeterstein fra den nye Ulrikstunnelen.

Foto: Anders Ekanger / NRK

Prosjektleder Larsen sier de vil jobbe for at alle steinlassene ikke kjøres på de smale og svingete veiene i ett sett, og at de i stedet håper de kan veksle mellom å kjøre til ulike steder for å dumpe steinen.

– Vårt mål er at ikke alle bilene skal opp der kontinuerlig, og vi ser på andre løsninger, sier Larsen.

Han lover også beboerne at de skal vurdere å gjøre utbedringer på veien opp til deponiet.

– Vi vurderer noen avbøtende tiltak. Det vil si å utvide noen områder på veien, for at det skal være lettere for møtende trafikk, ikke minst i de svingete områdene. Men hva vi får til der, vet jeg ikke, vi må ha en dialog med Statens vegvesen, sier prosjektlederen.

Naboene setter pris på alle tiltak som kan bedre situasjonen, men skulle aller helst ønske at det ikke ble noe av den massive tungtransporten gjennom nabolaget deres.

– Det burde være mulig å finne andre løsninger for å fjerne steinmassene enn dette. Jeg synes det er helt utrolig at de i det hele tatt kan se på dette som et alternativ, sier Othilie Vallestad.

Ulrikstunnelen steinmasser

LES OGSÅ: Bekymret for tunnelsikkerheten