Har vært Bergens narkopark i over 40 år

Nygårdsparken blir kalt Norges eldste åpne russcene, og er kjent som Nordens største. Mandag 25. august skal parken stenges og to meter høye gjerder skal holde alle mennesker ute.

Det er langt fra første gang Bergen kommune forsøker å stenge parken. Her er Nygårdsparkens rushistorie.

Miljøet etablerer seg

Allerede på slutten av 60-tallet kunne bergenserne se åpent kjøp og salg av rusmidler i den grønne lungen, men den gang var hasj den vanligste salgsvaren.

Utover 70-tallet ble hasj langt vanligere, og etter hvert begynte noen brukere å slå seg ned i parken.

• LES OGSÅ: – Det blir verre for oss når parken stenger

(Saken fortsetter under bildet.)

1989: Første forsøk på parkstenging

Kommunen lyktes med å stenge parken i 1989 og politiet fikk penger til å rydde opp i «lovløse tilstander». Kommunen hadde derimot ikke utarbeidet en plan for hvor rusmisbrukerne med tilhold i parken skulle gå, etter at smijernsportene ble stengt.

Miljøet fra parken på Høyden flyttet derfor ned til sentrum. Det nye tilholdsstedet ble Torgallmenningen, byens store samlingspunkt. Det skapte store problemer og forargelser for næringen, og turister skal ha fortalt at de ble ranet eller tilbut narkotika på åpen gate.

Gradvis ble parken mindre bevoktet og rusmiljøet fikk slippe inn forbi smijernjerdene. Innen 1994 var tilstandene i parken som de hadde vært ført stengingen, men et mindre tilholdssted var etablert i Korskirkeallmenningen.

1995: Større mengder heroin

På midten av 90-tallet økte strømmen av heroin i Norge. Rusmisbrukere i Bergen fortalte at det fløt over av «smekk», politiet gjorde også flere og større beslag.

Samtidig økte antallet overdoser med overveldende fart. I Bergen doblet antallet seg på ett år, fra 40 overdoser i 1996 til 80 i 1997. Byen fikk en dyster ny rekord, med 12 rusdødsfall på et halvt år.

I parken lå brukte sprøyter strødd i gresset. Mye av fokuset i debattsidene i avisene rettet seg mot rotet og søppelet narkomane etterlot seg. Frykten for smitte fra brukte sprøyter hadde satt seg i befolkningen mot slutten av 90-tallet.

(Saken fortsetter under bildet.)

1999: Frykt for smitte

Narkomane var svært utsatt for flere sykdommer fordi de delte brukte sprøyter. Det vanligste var hepatitt, men frykten var stor også for HIV og AIDS.

Bensinstasjoner i sentrumsområdet opplevde at «hardbarkede» narkomane kom inn i butikken og stjal sitroner og sitronskiver. De ble brukt til å rense sprøyter.

En fire år gammel gutt havnet i avisene etter at han kommer borti en sprøytespiss og stakk seg. Flere bergensere oppsøkte legevakten for blodtester og stivkrampesprøyte etter å ha tråkket på en brukt sprøyte.

2001:Slitne og erfarne heroinister

Etter år 2000 ble det registrert 1500 sprøytenarkomane i Bergen. Omtrent halvparten hadde fått behandling for overdose minst én gang.

Svimlende nitti prosent hadde også testet positiv for hepatitt C. Narkomane stilte seg i kø for å få metadonbehandling, men mange ble stående lenge i køen. De fryktet at de ikke ville få behandling i tide.

Politiet ville vri fokuset vekk fra å jage rusmisbrukere, til å konsentrere seg om bakmennene, selgere og smuglere. Samtidig opplevde hjelpeorganisasjonene i Bergen en ny problemstilling. Rusmisbrukere som aldri hadde prøvd de tyngre stoffene, som opiatet heroin, tok legemiddelet Subutex.

Bruken av legemiddelet gjorde dem avhengig av opiater, og dermed ble de etter hvert avhengig av heroin. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fant at metadon var skyld i hvert femte overdosedødsfall.

(Saken fortsetter under bildet.)

Fra 2006: Æreskodeks blant de narkomane

Miljøet endret seg midt på 2000-tallet, med flere unge narkomane. De første narkotikaselgerne var ofte misbrukere selv, og de hevdet at de aldri solgte til tenåringer.

– Før ble tenåringer bare kastet ut av parken. Sånn er det ikke nå lenger. Dersom du har penger er alt ok, sa narkomane Kenneth (28) i 2008.

Ungdom ble nå rekruttert gjennom et mindre miljø ved Bystasjonen. Kjøpesenteret var et fast tilholdssted for mange unge.

Både naboer av parken og de narkomane selv mente miljøet ble gradvis hardere.

Bildet som ble tegnet av miljøet i pressen var såpass ekstremt, at en eldre nabo følte det nødvendig å skrive til avisen Bergens Tidende at hun ikke hadde blitt antastet av narkomane. Til tross for at hun gikk igjennom parken hver dag.

Nye forsøk og nye ideer

Mot slutten av år 2000 tok byrådsleder Monica Mæland initiativ til å flytte miljøet i parken. Hun ville finne et avskjermet sted til dem, og mente vannkanten langs Store Lungegårdsvann var en mulig kandidat. Det fikk enkelte samfunnsdebattanter til å reagere, da de mente det var en dårlig idé å plassere en gruppe mennesker med rusproblemer ved siden av et vann.

To dager etter at initiativet ble kjent i media, trakk Mæland forslaget tilbake. Hun viste til det mislykkede forsøket med å stenge parken fra 1989. I tillegg hadde Oslo et ferskere, men like mislykket, forsøk å vise til. Hovedstaden hadde forsøkt å fjerne rusmiljøet fra Plata, men opplevde at nye miljø etablerte seg andre steder i sentrum.

På dette tidspunktet nådde tallet på overdoser nye høyder. Ambulansene rykket ut til 28 overdoser på én varm sommeruke. Hjelpeorganisasjonene så stadig yngre narkomane og gikk sammen om å kreve at helseministeren måtte gripe inn.

Før 2010 hadde Bergen den tvilsomme æren av å være Norges største rusby, og parken ble etter hvert omtalt som «Nordens største åpne russcene».

(Saken fortsetter under TV-saken.)

Ryddeforsøk nummer to

I påsken 2010 kom flere asylsøkere til Bergen for å selge stoff. De kom bokstavelig talt med toget fra Oslo og gikk rett inn i parken, ifølge politiet.

Det var ikke bare narkotika som lokket kjøpere til parken lenger. Rusfrie bergensere med kroniske smerter gikk i parken for å kjøpe smertestillende. Det sterke stoffet metamfetamin ble hyppigere brukt, og førte til at flere narkomane opplevde sterke psykoser.

Dette året fortalte mange av naboene til parken at uro, bråk og frykt gjorde dem syke. Noen valgte å sykemelde seg, de var ikke lenger i stand til å jobbe.

I et forsøk på å komme overdosestatistikken til livs, ble flere rusmisbrukere gitt opplæring i førstehjelp.

Dette året samlet etatene i kommunen seg i en samlet front narkotikamiljøet. I juni hadde politiet flere store aksjoner og arresterte rusmisbrukere. Flere av de narkomane hevdet mijøet bare forflyttet seg til nye steder.

Nye aksjoner og planer

Sosialbyråd Hilde Onarheim ville ha nye planer på plass for å stenge parken i 2010. Kommunen ville studere hvordan utenlandske byer hadde lykkes med lignende prosjekter.

Mens disse planene ble utformet, bestemte fylkeskonservatoren seg for å frede parken. Det gjorde han fordi kommunen hadde begynt å rive ned smijernsgjerdet som innrammet parken og hadde vært der siden åpningen.

Politiet satte i gang nye aksjoner mot parken, med det resultat at flere rusmisbrukere sluttet seg til miljøet i Korskirkeallmenningen.

(Saken fortsetter under TV-Saken.)

Størst i Europa

I 2011 toppet Bergen overdosestatistikken over alle byer i Europa. En million sprøyter og kanyler ble delt ut på ett år, for å unngå at sprøyter ble gjenbrukt.

Økende våpenbruk i parken gjorde tilstanden mer urolig. Det ble vanligere å bære kniv i parken, men politiet opplevde også at machete, øks og sverd ble brukt som våpen. Politiet mente proffe utenlandske ligaer har tatt over markedet.

Ved utgangen av 2011 lovte byrådsleder Monica Mæland at nå skulle kommunen sørge for å fjerne de åpne russcenene i parken. Samtidig advarte Bergensklinikkene mot å drive heksejakt på narkomane.

Lisbeth Iversen var sosialbyråden som fikk ansvar for å gjennomføre tiltakene. Hun la fram en større plan, som inkluderte overgangsboliger og mottakssentre for narkomane. Målet var å få politi, helsevesen, kommune og hjelpeorganisasjoner til å jobbe sammen. 2012 skulle bli året der rusmiljøet skulle bort fra sentrum, ifølge planen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Den store aksjonen

Politiet ble beskyldt for å tyvstarte, da de startet året 2012 med en lang rekke aksjoner mot miljøet. I løpet av fire uker ble 199 personer pågrepet, men kort tid etter var 189 sluppet fri.

Nå hadde utenlandske selgere tatt over kontrollen i parken, og det ble hevdet at miljøet ble mer brutalt. De nye, mer organiserte selgerne gikk lenger i voldsbruk for å innkreve gjeld. Vestafrikanske selgere ble også beskyldt for å selge stoff til ungdom.

Innsatsen fra politiet gjorde parken mer trygg for innbyggere våren 2012. Samtidig opplevde andre nabolag i sentrum at miljøet flyttet på seg. Etter at bybanen åpnet flyttet også deler av miljøet ut til Nesttun.

De planlagte mottakssentrene (MO-sentrene) som skulle ta imot rusmisbrukere var ikke på plass. I tillegg hadde nye narkotiske stoffer, som GHB/GBL og crystal meth, for lengst fått inntog i miljøet.

Byens innbyggere ble rystet etter at en ung kvinne ble funnet hardt skadet, utsatt for massiv vold i nedre del av Nygårdsparken. Hun fortalte først at hun ble utsatt for en gruppevoldtekt, Politiet fikk aldri oppklart saken, angivelig fordi kvinnen ikke ville avgi forklaring.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ny sosialbyråd, ny giv

Etter at Lisbeth Iversen gikk av som sosialbyråd, tok Dag Inge Ulstein fra KrF over stafettpinnen. Stenging av parken og rydding av rusmiljøet var en av de aller første sakene han tok opp.

Ulstein fulgte de samme planene som Iversen hadde jobbet fram, og kalte dem «handlingsplan mot åpne russcener». Han fikk samlet politikere, helsevesen, politi og hjelpeorganisasjoner til dugnad.

Det ble satt dato for stenging av parken til sommeren 2014. Tiden frem til da skulle brukes til å få hjelpetilbud på plass, som kunne ta imot rusmisbrukere.

2014

I juli 2014 ble MO-sentrene åpnet på Minde og Nesttun, i tillegg til det eksisterende Strax-huset i Laksevåg. Naboer til parken begynte å ruste opp sikkerheten før stengingen.

Rektor ved Amalie Skram videregående skole sier de vil låse dørene sine. Parkeringsselskapene skal øke bemanning av sikkerhetsvakter i parkeringshusene.

Politiet pågrep 165 personer på bare to uker i mai. De satte ned en spesialgruppe med 11 ansatte, som skal jobbe opp mot rusmiljøet og narkotikakriminalitet. Denne gruppen er et prosjekt som skal vare i to år, men i følge politistasjonssjef Olav Valland kan gruppen bli et permanent tiltak.

– Vår erfaring er at midlertidige tiltak har en tendens til å bli varige. Jeg ser ikke at det blir noe problem å få mer ressurser dersom det blir nødvendig etter to år, sier Valland.

(Saken fortsetter under TV-saken.)

Usikker framtid

Rusmisbrukere skal slippe å vente på behandlingsplass dersom de ønsker behandling. I ukene rundt stengingen vil det bli tilbudt øyeblikkelig hjelp fra helsevesenet i Bergen, som har opprettet et eget mottak.

MO-sentrene på Nesttun og Wergeland står klare, men naboene til sentrene er kritiske til at sentrene ligger i bydelene. De frykter åpenlyst salg av narkotika i sitt nabolag.

Politimester Geir Gudmundsen er bekymret for at fengslene vil fylles opp når parken stenges. Det vil føre til lengre soningskøer ifølge politimesteren.

Nå har Utekontakten også kartlagt de ulike rusmiljøene i Bergen, for å kunne sammenligne og følge med på utviklingen etter stengingen. En bekymring er at selgerne vil dukke opp andre steder i byen. .

Kari Lossius i Bergensklinikken er bekymret for hva som vil skje med de tyngste rusmisbrukerne i parken når den stenger. De kommer ikke til å få tilbud om oppfølging ved MO-sentrene på Nesttun eller Minde. I stedet vil de bli henvist til to brukerrom opprettet av kommunen.

Kort tid før 25. august fikk Bergen en ny sosialbyråd, Frps Eiler Macody Lund.

– Dette er planer som kommunen har jobbet med i to år. Målet er å få redusert de åpne rusmiljøene i byen, men om vi lykkes helt vil vi få se med tiden, sier Lund.

• Se planene for oppussingen av Nygårdsparken.