Derfor skifter Thin Lizzy navn

Det irske rockebandet er fortsatt på veien, 43 år etter at Phil Lynott, Brian Downey og Eric Bell fant tonen sammen i Dublin.

Torsdag spilte dagens utgave av Thin Lizzy på smekkfulle Ricks i Bergen og hamret ut udødelige rockeklassikere som «The Boys Are Back In Town», «Whiskey In The Jar» og "Dancing In The Moonlight" for et publikum bestående nesten utelukkende av menn i alderen 30 til 50 år.

– Kan ikke være trist i 26 år

Få av dem så ut til å bry seg om at hovedpersonen manglet. Gruppens karismatiske frontfigur og låtskriver Phil Lynott døde nemlig 4. januar 1986 etter langvarig heroinavhengighet.

– Mange spør meg om jeg tenker på Phil og blir trist når vi opptrer. Men jeg må være ærlig og si nei. Man kan ikke være trist i 26 år. Jeg skulle jo ønske han var her, men det blir som når et familiemedlem dør. Til slutt kommer du over det og går videre, sier gitarist Scott Gorham til NRK.no.

Sa nei til Bon Jovi

61-åringen fra California ble med i Thin Lizzy i 1974 og var sterkt delaktig i å utvikle gruppens «twin guitar»-sound sammen med medgitarist Brian Robertson. Siden midten på 90-tallet har han holdt liv i bandet, sammen med tidligere bandmedlemmer som Brian Downey (trommer), Darren Wharton (keyboards) og John Sykes (gitar).

– I lang tid klarte jeg ikke å spille Thin Lizzy-låter i det hele tatt. Når Bon Jovi eller et annet band var på besøk i by'n og spurte om jeg ville dra en låt med dem, svarte jeg nei. Men nå føles det bra, og denne utgaven av bandet er den beste som har vært etter at Phil døde, sier Gorham.

Tidligere denne måneden kom bandbiografien «Thin Lizzy: The Boys Are Back In Town», som Gorham har skrevet sammen med musikkjournalisten Harry Doherty.

I boken skriver han åpent og ærlig om problemene som oppstod innad i bandet etter hvert som narkomisbruket tok mer og mer over.

Øyeblikket som ødela Lizzy

– Vi var i Paris for å lage «Black Rose»-albumet. Phil ringte opp til hotellrommet mitt og sa: «Jeg har noe å vise deg». Jeg gikk ned og han dro frem en liten pakke. «Vet du hva dette er?» spurte han. «Ja,» sa jeg. Jeg kjente igjen fargen. Det var heroin.

– Du hadde prøvd det før?

– Ja, i Los Angeles. Men jeg hadde unnsluppet det ved å dra til London, før det rakk å gjøre noen skade. Phil spurte: «Vil du ha litt?» «Ja», svarte jeg. Det øyeblikket, på Phils hotellrom i Paris, var begynnelsen på slutten for Thin Lizzy.

– Ble dårligere musiker av heroin

Heroinflørten i Paris endte med dyp avhengighet for dem begge. Kreativiteten dalte og Gorham innså at misbruket gjorde både ham selv, Lynott og hele bandet dårligere. I 1983 sa de takk og farvel. Da var bandet så ute å kjøre at Gorham fullstendig distanserte seg fra livealbumet «Life» som ble utgitt året etter.

– Det var på toppen av narkotiden. For meg er den platen fortsatt en påminnelse om for mange dårlige ting, sier gitaristen, som hevder han ennå ikke har hørt gjennom platen.

– Hva var det som fikk deg til å søke hjelp?

– Flere ting. En ting var den fysiske smerten du går gjennom. Noe annet var at jeg stod på scenen og følte at jeg ikke var en like god musiker som jeg hadde vært noen år tidligere. Det samme skjedde med bandet, som Phil og jeg hadde brukt mange år på å bygge opp, alt ble dradd ned.

Ville vrake kjempehiten

I den nye biografien forteller Gorham også at det var en ren tilfeldighet at bandet gadd å gjøre ferdig en demo ved navn «G.I. Joe» til albumet «Jailbreak».

– Vi hadde skrevet 15-16 låter og plukket ut de ti som vi mente var best. Men manageren vår spurte om å få høre også de låtene som var blitt kassert. Han hørte på den og sa: «Denne her, den liker jeg virkelig. Kan dere ikke spille inn denne og ta ut en annen?»

– Så vi ga den en sjanse, skrev om på teksten og la på gitarharmonier. Den ble til «The Boys Are Back In Town» og ble en stor hit i USA, England og Europa, forteller 61-åringen.

– Hvor viktig var den låten for dere?

– Vi trengte desperat én låt som solgte bra og gjorde folk oppmerksomme på oss. Det var tredje albumet vi gjorde etter at jeg ble med i bandet, og plateselskapet gjorde det veldig klart at hvis vi ikke fikk en stor hit, var det over og ut for bandet. Så takk Gud for at vi spilte den inn.

Avskjedsturné før ny plate

Allsangen runget da Gorham & co dro klassikeren på Ricks torsdag kveld. Foran mikrofonen står nå 46 år gamle Ricky Warwick, kjent fra The Almighty. Firestrengeren trakteres av eks-Whitesnake-bassist Marco Mendoza, mens Damon Johnson fra The Alice Cooper Band tar hånd om den andre gitaren.

Fra det gamle bandet, er både trommeslager Brian Downey og keyboardist Darren Wharton med på laget. Sekskløveret høster strålende anmeldelser verden rundt, og Gorham og Downey er så fornøyd med gjengen at de har gått med på å spille inn et helt nytt album, 29 år etter bandets forrige studioalbum.

– Samtidig er dere ute på avskjedsturné ...

– Ja, litt pussig, ikke sant? Men både Brian og jeg er ukomfortable med å lage et nytt Thin Lizzy-album uten Phil. Så vi har besluttet at historie får være historie. Det vi gjorde med ham, skal bli stående for seg selv. Derfor starter vi heller opp et nytt band med nesten den samme besetningen som vi har nå, sier Gorham.

– Ikke farvel for alltid

Allerede kommende onsdag vil gruppen holde pressekonferanse i London for å kunngjøre bandprosjektets nye navn.

– Samtidig er det ikke farvel for alltid til Thin Lizzy. Det blir slutt på den evinnelige turneringen, men vi kommer fortsatt til å opptre under det navnet ved spesielle anledninger eller for eksempel på noen festivaler, sier gitaristen.

Universal Music er nå i ferd med å gjøre ferdig en stor vinyl- og cd-boks, som ifølge Gorham vil bli gitt ut i februar. Han omtaler boksen som «massiv» og sier planen er at den skal inneholde alt Thin Lizzy noen gang har spilt inn, inkludert demoer og uutgitte låter.

Slik vil de bli husket

De foreløpig siste konsertene med bandet blir i Australia ut på nyåret, hvor de skal turnere sammen med Kiss og Mötley Crüe.

– Hvordan ønsker du at Thin Lizzy skal bli husket?

– Som et kult band som laget kul, melodiøs og original rock. Interessen rundt bandet er i alle fall større enn noensinne, og hvor kult er ikke det? Det er noe jeg setter utrolig stor pris på, sier Scott Gorham.

LES OGSÅ: Slik fant Gary Moore sin unike tone