Bergen kommune er nære ved en økonomisk krise, skriver Bergensavisen.
For to år siden feiret finansbyråden eiendomsskattens på privatboliger ble fjernet. Opposisjonen derimot ønsket fortsatt eiendomsskatt, for å betale for omfattende skoleforfall.
Nå vurderer Røssland å gjeninnføre privat eiendomsskatt.
– Handlingsrommet vårt har blitt smalere år for år. Hvis vi ikke tar tak i situasjonen nå, men begynner å bruke penger vi ikke har, kan vi lett komme opp i en krise, sier finansbyråd Liv Røssland (Frp).
Venter økonomisk krise
Flere kutt i inntektene kommer samtidig med at Bergen skal pusse opp skoler, helsebygg og idrettsbygg for flere milliarder kroner i årene som kommer.
Når kommunen nå legger fram utsiktene til inntekter, er regneskapet dyster lesning:
- Bergen kommune kom ikke godt ut av det nye inntektssystemet som ble innført av den forrige regjeringen, slik at inntektene er allerede redusert.
- I tillegg varsler den blåblå regjeringen kutt i overføringene med 130–150 millioner kroner i neste år.
- Kommunen vil tape 130–160 millioner kroner bare på lavere skatteinntekter.
- Pensjonskostnadene vil øke med rundt 100 millioner kroner hvert år.
- Kontantutbetalingene vil koste kommunen rundt 48 millioner kroner neste år.
- Kommunen skal ta igjen et etterslep på vedlikehold av skoler, helsebygg og idrettsbygg som har bygget seg opp over ti år. I flere tilfeller har kommunen tatt opp gjeld for å bygge nytt eller rehabilitere.
I fjor satte kommunen av tre milliarder kroner til renovering av skolene.
– Vi ser at det ikke kommer noen friske penger til Bergen, heller tvert imot. Vi er inne i en situasjon der det er trangt og veldig lite handlingsrom, sier Røssland.
Trenger 470 millioner
– Vi har en utfordring på rundt 470 millioner kroner. Det er det vi trenger for å komme i balanse, og det må vi finne i budsjettet til neste år, sier Røssland.
– Alle kort er på bordet og blir vurdert. Vi er i en situasjon der vi ikke kan ha hellige kuer, vi er nødt til å ta de tøffe diskusjonene om tiltak vi ikke liker.
Den blåblå regjeringen ber kommunene om å øke sine inntekter gjennom eiendomsskatt. Det går fram av kommuneproposisjonen fra den nyvalgte regjeringen.
– Vi klarte å dempe eiendomsskatten. Den ble tatt bort på bolig, men vi har fortsatt eiendomsskatt på næringsbygg. Nå er vi i en situasjon der dette må diskuteres på nytt.
Før eiendomsskatt på bolig ble fjernet, var inntektene på 170–200 millioner kroner. Det var etter at skatten allerede var kraftig redusert, ifølge byråden.
Vil ikke stanse bygging
Budsjettkutt er uunngåelig, og ingenting er hellig. Likevel lover byrådet at det ikke vil gå ut over renoveringen av skolebygg og helsebygg.
– Gjennom mange tiår brukte vi vedlikeholdspengene til andre ting. Våre bygg er i en sånn forfatning at det er helt umulig å utsette oppussing og rehabilitering. Vi skal fortsatt bygge nye skoler og sykehjem, sier Røssland.
Samtidig er det lite å hente på stillingskutt i administrasjonen. Eiendomsskatt er likevel ikke eneste løsningen på problemet, ifølge finansbyråden.
– Vi skal komme opp med et forslag til løsning. Nå må vi ta de tøffe debattene, så kommer vi tilbake til hva vi lander på, sier Røssland.
