– Heving av vraket er mer risikofylt enn heving av last. Begge alternativene er mer risikofylt enn tildekking. Tildekking av vraket som er det beste alternativet på kort sikt, og det er det billigste, sa utreder Paul Torgersen da han overrakte sin rapport til regjeringen.
Metier AS har på oppdrag fra departementet laget en kvalitetssikringsrapport som tar for seg forslagene om heving eller tildekking av ubåten, kalt U-864.
Anbefaler ikke heving
– Heving av vraket anses som uaktuelt. Dette fordi heving av last vil være bedre alternativer både miljømessig og kostnadsmessig, skriver konsulentselskapet.
Hvis man av politiske årsaker ikke ønsker å benytte tildekking som løsning, kan man prinsipielt ikke velge heving, fordi også dette krever tildekking av vrakrester og havbunnen, hevder Metier.
– Området rundt vraket består av sterkt forurensa sedimenter, sier utrederne fra Metier. Bergninger viser at det lekker tre til fire kilo metallisk kvikksølv hvert år. I verste fall kan det lekke ni til ti kilo, ifølge rapporten.
– Narrespillet fortsetter
Stortingsrepresentant Arne Sortevik (FrP) minner om at Jens Stoltenberg har sagt at det ikke skal stå på penger i denne saken.
– Selv om Fedje i Hordaland ligger langt fra Oslo er dette likevel en nasjonal sak.
Norges troverdighet som fiskerinasjon og som miljønasjon skades om Regjeringen velger tildekking av kvikksølvlasten, skriver Sortevik i en pressemelding.
– Dersom Regjeringen nå velger å bryte sine mange løfter i saken om å fjerne 64 tonn kvikksølv fra havet utenfor Hordaland fortsetter det politiske narrespillet.
- BAKGRUNN: Åtte års drakamp om Fedje-u-båten
Har lovet avgjørelse i år
Ordfører Kristin Handeland på Fedje er ikke overrasket over den nye rapporten om ubåten utenfor Fedje som er lagt frem i dag. Hun har fortsatt ett håp om at kvikksølvet kan bli fjernet.
Utrederne i Metier mener at man ikke trenger flere utredninger for å ta en avgjørelse.
Etter mange år med strid og en bunke rapporter om miljøbomba håper folk på Fedje at regjeringa i år vil vedta heving.
– Jeg skal i alle fall gjør det jeg kan for at vi skal lykkes med å få ei avklaring i løpet av året, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen til NRK.no i fjor.
Alternativene som er vurdert
Rangeringen fra Metier er basert på kostnadene. Metier mener de økonomiske samsvarer det miljømessige.
Dette er alternativene Kystverket har skissert rangert av utrederne i Metier:
- Tildekking av vraket. Kostnad: 580 mill kroner
- Heving av last, tildekking og landdeponi: Hente opp 70-95 prosent av kvikksølvet. Kostnad: 1010 mill kroner
- Heving av vrak, tildekking og landdeponi: Hente opp 60-95 prosent av kvikksølvet. Kostnad: 1290 mill kroner
- Storskala mudring. Kostnad: 1510–1860 mill kroner
Metier har vurdert hvilken risiko tildekking av vraket kan ha på lang sikt. Alt fra erosjon og fisketråling til at sprengstoff i vraket detonerer og jordskjelv.
Lagring på land byr på de samme utfordringene som tildekking av vraket, ifølge utrederne i Metier.
Blir det landdeponi kan Hanøytangen i Hordaland og Vats i Rogaland være mulige steder for rengjøring. Kvikksølvet kan lagres i landdeponi på Langøya i Telemark eller eksporteres til Tyskland.
Lang drakamp
Etter press fra lokalbefolkning, politikere og miljøorganisasjoner vedtok regjeringen for tre år siden at ubåten skulle heves. Anbud ble hentet inn, og det ble anslått at heving ville koste i underkant av én milliard kroner.
I desember samme år kom en kvalitetssikringsrapport som kritiserte planene om heving og hevdet at kostnadene kunne bli dobbelt så høye.
Flere konsulentrapporter
Berg-Hansen stilte da hevingsplanen i bero, og satte i gang nye utredninger. Siden den gang er flere konsulentrapporter kommet på bordet, og de fleste er kritiske til heving. Kystverket mener at heving er mulig, men at risikoen er mindre ved tildekking.