Hopp til innhold

Ali opplevde drap på asylmottak

– Asylsøkere må få mer hjelp. Men mange tenker at vi ikke er mennesker, bare asylsøkere, sier Ali Watti.

Ali Watti

KJENTE DRAPSOFFER: Syriske Ali Watti kjente 45-åringen som ble drept på et asylmottak i Bergen i fjor.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Paradis i Bergen

PARADIS: Her skjedde knivdrapet i fjor.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

En maidag i fjor hører beboere på Paradis Mottak høye skrik. En mann ligger plutselig livløs på bakken etter å ha blitt stukket med kniv.

– Jeg trodde først det måtte være ved et annet mottak. De hørte plutselig at noen skrek, og så skjedde dette, sier Ali Watti til NRK.no.

– Var som deg og meg

Watti er kurder fra Syria og kjente Musse Mohamoud Ahmed (45) som ble drept på asylmottaket i Bergen .

En 28 år gammel mann fra Afghanistan er tiltalt for drapet på Musse .

– Musse var blid og veldig stilig. Han kom og hilste og spurte «hvordan går det?» og sånne ting. Han var en vanlig person, som deg og meg, forteller Watti.

– Det var utrolig uventet. Hva som skjedde den dagen er vanskelig å si. Jeg hadde aldri trodd at noe slikt skulle skje, sier han.

NRK.no har undersøkt dødsfall ved norske asylmottak, og funnet ut at det er mange flere drap enn i befolkningen ellers .

– Trenger mer hjelp

I de tre årene Ali Watti har bodd ved mottaket har det vært en del mindre konflikter, men aldri noen så alvorlige som dette. Han sier asylsøkere får en del hjelp, men langt fra nok.

– De som gjør sånt er psykisk syke. Mange er deprimerte. Og det kommer ikke i det øyeblikket før de handler. De som er rundt asylsøkerne på mottakene må legge vekt på dette. Dessverre føler jeg at andre ikke ser det sånn, fordi man ikke er et menneske, men en asylsøker. sier Watti.

Han mener mange asylsøkere har vanskelig for å oppsøke hjelp selv.

– Det kan enten være fordi de ikke har råd til å betale eller fordi kulturen deres ikke innebærer at man ber om psykologhjelp. Det er ikke sikkert de vet at det er tilgjengelig i norske kommuner for asylsøkere, sier Watti.

Ali Watti

FØLTE INGENTING: Ali Watti opplevde selv en tung periode. – Jeg trodde jeg var gal, sier han.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Hadde selv tung periode

Watti har bodd på asylmottaket i over tre år. Han fikk nettopp godkjent sin asylsøknad og venter på å bli bosatt i en kommune.

Syreren tilbringer mye tid foran datamaskinen for å følge med på situasjonen i hjemlandet og holde kontakt med venner.

Han ser på nyheter og videoklipp fra hjemlandet Syria. Bilder på Youtube der bomber eksploderer, flammer og røyk står ut fra bolighus. Han tenker hver gang at det kommer nærmere der familien hans bor.

– Jeg hadde selv en tung periode. Jeg trodde jeg var gal fordi jeg følte ingenting. Jeg ventet altfor lang tid på mottaket. Så ble konflikten i hjemlandet trappet opp, og UDI stoppet behandlingen av søknaden og ba oss vente.

– Prøv å sitte og vente og se hva som skjer. I hjemlandet er hver dag en katastrofe. Hver dag dør flere hundre sivile. Du begynner å tenke på at familien din kan dø. Hva skal du gjøre? sier Watti.

Han fikk hjelp til å komme ut av den vanskelige perioden.

– Du begynner å presse ned følelsene dine til du ikke kjenner noen ting. Jeg kom ut av det fordi jeg snakket om det med venner og forsøkte å fokusere på det positive, forteller han.

– Får helsehjelp

Christine Wilberg

FÅR HJELP: Christine Wilberg i UDI sier asylsøkere får helsehjelp.

Foto: Nora Lie/UDI

Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at mange asylsøkere har det vanskelig, men mener asylsøkere i Norge får god helsehjelp.

Avdelingsdirektør Christine Wilberg i UDI sier til NRK.no at asylmottakene tilbyr aktiviteter til asylsøkerne, og at de samarbeider med helsevesenet om å fange opp asylsøkere med behov for ekstra helsehjelp.

– Asylsøkerne er i en vanskelig livssituasjon når de sitter på mottak. Noen har fått endelig avslag og venter på hjemreise, andre venter lenge for å bli bosatt. Sånn vil det nødvendigvis være, sier Wilberg.