Hopp til innhold

Mener kommunen må bryte med Orange Helse

Bergen kommune har ikke kompetanse til å ettergå store vikarbyrå de har avtaler med, mener Fagforbundet. Nå krever de at kommunen revurderer kontrakten med Orange Helse.

Sara Bell

RETTER KRITIKK: Sara Bell i Fagforbundet mener kommunen ikke har kontroll på sine mange vikarkontrakter i helsesektoren.

Foto: Sidsel Hjelme / Fagbladet

Vikarbyrået leier inn helsearbeidere fra utlandet, og tilbyr dem som vikarer til kommuner over hele landet. I fjor mottok Orange Helse 150 millioner kroner for å selge vikartjenester til helse og omsorg i over 80 norske kommuner.

Nå retter Fagforbundet kritikk mot Bergen kommune sin kontrakt med et av Norges største vikarbyrå. Kommunen har ikke kompetanse til å sjekke at kontrakten mellom kommunen og Orange Helse blir fulgt, mener de.

– Kommunen har det øverste ansvaret for vikarene som jobber for dem. Slik kommunen er organisert i dag kan vi ikke se at de kan klare følge den avtalen til dørs, sier Sara Bell, leder for Fagforbundet i Bergen.

Hun mener kommunen må bryte kontrakten med selskapet. Det skjer til tross for en fersk revisjonsrapport som mener det er kommunen som ikke er godt nok rustet til å ettergå sine vikarkontrakter.

Ber Bergen bryte avtalen

Bergen kommune er et av selskapets største kunder, og har i flere år kjøpt helsetjenester av Orange Helse.

Orange Helse er del av et stort helsekonsern, med selskap i utlandet. Morselskapet Orange Group har datterselskap både i Norge og i utlandet som driver rekruttering og utdanning av helsepersonell før de kommer til Norge. Orange Group har også hatt flere utenlandsk registrerte selskaper på eiersiden. I dag er de eid av 93,5 prosent norske selskap og privatpersoner.

– Vi mener at når kommunene kjøper tjenester av eksterne aktører, så må den samme etterretteligheten og økonomiske gjennomsiktigheten som kommunen har være et krav til den eksterne leverandøren.

– Med en slik selskapsstruktur som Orange har, med flere utenlandske ledd, så er det svært vanskelig å føre slike tilsyn, mener Bell.

Bergen kommune har i dag kontrakt med en rekke vikarbyrå i helse- og omsorgssektoren. Men de har få ansatte til å følge med på at kontraktene blir holdt.

– Dette er først og fremst kritikk mot kommunen. Vi kan ikke se at de kan følge pliktene sine som arbeidsgiver, slik som disse selskapene er organisert. For å følge det opp vil det kreve et så stort apparat at det vil gå imot hele tanken mot at man sparer penger på å bruke private leverandører.

Vil sikre god lønn

Fagforbundets hovedsak er å sørge for at de som jobber for kommunen får den lønnen og de arbeidsvilkårene de har krav på.

– For kommunen er det ikke mulig å etterprøve om det som er kontraktfestet med tanke på lønn og arbeidstid er korrekt utført, sier Bell.

De ønsker seg fullt innsyn i regnskap for alle selskap i Orange-konsernet.

– Det er ikke ulovlig å tjene penger på dette. Det er ikke det vi stiller spørsmål ved i denne omgang. Vi stiller spørsmål ved om Bergen kommune vet hva pengene blir brukt til. Vi må ha innsyn i de prosessene, og det må være krav om full offentlighet rundt det.

Fant ingen feil

Tidligere i år gjennomførte også Bergen kommune en forvaltningsrevisjon av kontrakten mellom Bergen kommune og samtlige vikarbyrå.

Revisjonsselskapet Deloitte fant ikke kritikkverdige forhold hos Orange Helse. Tvert imot fant de at det er kommunen som ikke har kompetansen som kreves for å sjekke at lønns- og arbeidsvilkår med alle vikarbyråene deres er som de skal.

– Det er krevende å følge opp mange private leverandører med dagens ressurssituasjon. Etatene formidler at det ikke er tilstrekkelig kompetanse til å følge opp private leverandører når det gjelder kontraktenes krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår, slår revisjonsrapporten fast.

Skjønner ikke Fagforbundet

Orange Helse stiller seg uforstående til kritikken fra Fagforbundet om at de er lite gjennomsiktig. De opplyser at kommunen som kunde får all den informasjon og dokumentasjon som de ber om. Orange-ledelsen avviser at selskapet er lite gjennomsiktig.

– Vi følger alle lover og regler. Orange-konsernet leverer inn sine årsrapporter, vi betaler våre skatter og avgifter og har ettersyn for både kunder og offentlige register. Vi revideres jevnlig, har hatt gjennomganger fra kunder og Arbeidstilsynet i alle år, sier Nils Paulsen, administrerende direktør i Orange Helse.

– Vikarbyrådirektivet sikrer at vikarer får lønn som han/hun ville hatt som direkte ansatt i innleiebedriften. Dette bidrar til seriøse aktører i bransjen. Vi er glad for enhver revisjon som gir oss mulighet til stadige forbedringer og dokumenterer vår etterrettelighet, legger han til.

Driftsleder Karen Kvam forklarer hvorfor de har deler av konsernet i utlandet:

– Det er fordi vi har ansatte og virksomheter i flere land, sier hun.

– Fagforbundet mener alle regnskap for Orange-selskap i utlandet også bør legges frem. Hva er deres kommentar til det?

– Orange Group er eier av våre utenlandske selskap, både i Sverige og Baltikum. Deres regnskap er offentlige i årsrapporten, og her står omsetning og resultater og hva pengene er brukt til. Noe mer åpenhet enn det er vanskelig når det ikke finnes noen offentlige portaler som utenlandske selskap kan rapportere inn til, sier Nilsen

– Hvis Fagforbundet kontakter deg og spør om å få disse, får de det da?

– Jeg har ikke noen rapporteringsplikt overfor dem. Hvis kundene våre ber om det, får de det.

– Hva syns dere om at Fagforbundet kommer med denne kritikken?

Marte Mjøs Persen

KRITISK: Marte Mjøs Persen i Ap mener kommunen vanskelig kan ha kontroll med sine mange vikarkontrakter.

Foto: NRK

– Vi vil ikke gjøre oss opp noen mening om hva som er deres agenda, sier Kvam.

Opposisjonen kritisk

Orange Helse har flere ganger tidligere fått presseomtale, blant annet for manglende tariffavtaler, for dårlige norskkunnskaper og tabber gjort på grunn av språkproblemer.

Også opposisjonen i Bergen ser med skepsis på Bergens innkjøp av tjenester fra Orange Helse.

Gruppeleder for Arbeiderpartiet, Marte Mjøs Persen mener det er for vanskelig å gå store vikårbyrå etter i sømmene. Hun sier hun flere ganger har stilt spørsmål til byrådet ved at kommunen i det hele tatt bruker Orange Helse.

– Jeg er enig med Fagforbundet i at slike vikarbyrå har en uoversiktlig organisasjon. Det gjør at det er svært vanskelig å ha kontroll over avtalen, sier hun.

Mener alt er ryddet opp

Liv Røssland

RETTET OPP: Finansbyråd Liv Røssland i Bergen mener endringene Orange Helse har gjort, er godt nok for kommunen.

Foto: Sølve Rydland

Bergen kommune sier at det har vært avtalestridige ting i kontrakten med Orange Helse tidligere. I 2013 fikk vikarbyrået kritikk for å ha leid inn ansatte fra et datterselskap i Baltikum. Å bruke underleverandører på denne måten er ikke lov.

Dette skal det nå være ryddet opp i, sier finansbyråd Liv Røssland (Frp).

– Det fikk de frist til å rydde opp i, og det har Orange Helse gjort. De ansatte er nå overført til Orange Helse.

– Er det aktuelt å si opp kontrakten med dem?

– Jeg er blitt informert om at de ikke lenger benytter seg av underleverandører. De er innforstått med at det er et udiskutabelt krav fra kommunen, sier byråden.

Orange Helse opplyser at dette gjaldt en gruppe på 10 av totalt rundt 70 ansatte som ble benyttet av kommunen.

– De ble flyttet fra et selskap i Baltikum til Orange Helse. Det var alt kommunen ba oss om gjøre. Nå er alle vikarer i kommunen ansatt i Orange Helse, sier Nils Paulsen.

– Har dere dokumentert dette overfor kommunen?

– Ja, de har fått det de ba om, sier driftsleder Karen Kvam.

Arbeiderpartiet tar denne uken saken opp i finanskomiteen i Bergen bystyre. Der krever de svar fra finansbyråden med dokumentasjon på at dette forholdet er utbedret.

– I fjor høst fikk vi en egenattest på at personell var overført til Orange Helse. Foreløpig er det det vi har av dokumentasjon. Forrige uke sendte vi et brev til dem, der vi ber om arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper for alle som har jobbet for kommunen, sier innkjøpssjef Ole Rasmussen i Bergen kommune.

Styrker kontrollen

Røssland forteller at de nå gjør nye tiltak for å følge opp tjenester de kjøper av leverandører i alle sektorer. I høst vedtok byrådet en plan for å sikre arbeidsforholdene til dem de leier inn. Neste år vil de skjerpe inn kontrollarbeidet.

– I budsjettet for 2015 ligger det også inne ekstra penger til kontroll av avtaler vi har med leverandører.

– Betyr det at dette er for komplekst for kommunen i dag?

– Vi ser at vi har et stort ansvar. Vi har mange kontrakter ute, med alt fra vikarbyrå til entreprenører på store bygg. Vi ønsker å være en ansvarlig arbeidsgiver.

– Er det utfordrende å følge opp vikaravtalene?

– Vi sjekker opp vikarbyråene, ettergår dem og har jevnlige kontroller. Samtidig er det nødvendig for oss å ha dem. Vi er ikke egenforsynt med vikarer i helsetjenesten. Men det krever en oppfølging av dem vi har kontrakter med.

Fagforbundets står fast ved sin kritikk av kommunens vikarkontrakter.

– Alle norske kommuner som bestemmer seg for å bruke private aktører bør sikre seg slik at de vet hva pengene deres går til. Jo flere ledd det er i disse selskapene, desto vanskeligere er det å følge dem opp.