Norgeshistorien på 200 minutter

Han er et yndet intervjuobjekt for journalister, kanskje den professoren på Universitetet i Bergen som har størst oppmøte på forelesningene sine, og den eneste statsviteren i Norge med yrkesskade.

Fredag klokken 20.05 holder Frank Aarebrot (65) sitt livs forelesning direkte på NRK2. Intet mindre enn 200 år med norsk historie skal gjennomgås på like mange minutter.

– Jeg vet sannelig ikke om det kan kalles et akademisk maraton eller en sprint. Det blir nok en utfordring å holde tiden, sier professoren selv.

Feirer 200 år – ikke 1814

Den eksperimentelle historie- og politikkvelden er en del av NRKs dekning av 200-årsjubileet for Grunnloven. Aarebrot skal lede det norske folket gjennom fortellingen om vårt land fra 1814 og frem til i dag.

• LES MER: Slik dekker NRK grunnlovsjubileet

– Grunnloven i seg selv er ikke god nok grunn til feiring og fest 200 år senere. Det er utviklingen i de 200 årene som fulgte som er det.

Tiår for tiår skal Aarebrot gå gjennom hvordan det vesle landet i Europas ytterkant ble omgjort fra et bonde- og fiskersamfunn til en rik og moderne demokratisk velferdsstat.

– Den røde tråden gjennom disse timene blir de to prosessene som har med nasjonal selvstendighet og demokratisk utvikling å gjøre. Det er disse to prosjektene, de påfølgende tjue tiårene hvor alle elementene av dagens samfunn sakte, men sikkert falt på plass, som vi skal feire.

• Del 1 av foredraget ser du øverst. Del 2 finner du her.

– Det er ikke det Eidsvoll-mennene gjorde. Jeg mener jo at vi skryter litt for mye av dem, sier Aarebrot, med henvisning til at Grunnloven av 17. mai 1814 blant annet forbød jøder adgang til riket og at stemmerett kun var forbeholdt de få.

Saken fortsetter under bildet.

Erna Solberg følger med

Den akademiske festaftenen arrangeres på Det akademiske kvarter i samarbeid med Studentersamfunnet i Bergen, og er en del av deres jubileumsprogram.

Til og med statsminister Erna Solberg har kommentert den forestående begivenheten etter at det ble omtalt på Twitter.

Hun hadde selv Aarebrot som foreleser på Universitetet i Bergen, da hun studerte sammenliknende politikk.

«I min tid var det var det 10 forelesninger a 2x45 min, og han nådde bare til midt på 1850 tallet» skriver hun.

Da det nesten gikk galt

Men valgforskeren vil også gi den norske historien et kritisk blikk, og fortelle om de gangene de kunne gått galt med demokratiet vårt.

Og spesielt kritisk var de første to tiårene etter første verdenskrig, etter at arbeiderbevegelsen hadde vokst frem som en ny kraft på venstresiden av det politiske landskapet.

– Deler av de borgerlige reagerte med å snakke om at man trengte en «sterk mann» til å styre et land. Kommunistene og konservative nasjonalister hadde mistet troen på demokratiet, og truet med å trekke massene med seg over hele Europa, forteller Aarebrot.

Og mens demokratiet bukket under i en rekke europeiske land, ble redningen for det folkestyrte Norge partene i arbeidslivet.

• LES OGSÅ: NRK samler folkets drømmer for framtida

Takker LO

– Vi kan takke LO-leder Ole Olsen Lian og Finn Dahl, som var leder i Arbeidsgiverforeningen, for at demokratiet overlevde. Det er ikke mange som har hørt om dem, men disse to er to av de store demokratiheltene fra det forrige århundret, sier politikk-professoren.

Årsaken er ifølge Aarebrot at Lian og Dahl, som representerte helt ulike interesser, i 1933 klarte å enes om hovedavtalen for arbeidslivet mellom arbeiderne og bedriftseierne.

– Dahl erkjente nytten av å ha et organisert og forutsigbart arbeidsliv hvor arbeiderne har rettigheter, og banet veien for en lønnsvekst, velstandsøkning og investeringstakt som savner sidestykke i norsk historie. Dette parkerte brushodene i ytterkantpartiene Norges Kommunistiske Parti og Nasjonal Samling, som dermed aldri fikk noe særlig med stemmer. Slikt sett var det arbeidslivets grunnlov som reddet Grunnloven, sier Aarebrot.

Showmannen i Frankrike

Blant politikkstudentene i Bergen er ikke Aarebrot kjent for å være den som alltid holder tiden, men fredag er det NRKs nådeløse sendeskjema som rår.

– Vi har sagt klart fra om at sendingen kuttes klokken 23.25 uansett om han er ferdig eller ikke. En klokke vil telle ned på skjermen gjennom hele sendingen, varsler NRK Hordaland-produsent Thomas Hellum.

Ideen ble unnfanget i NRK-lokalene på Minde, og den aldri hvilende professoren tente umiddelbart.

– Vi var med ham på et foredrag i Frankrike i 2009, hvor han snakket foran en forsamling diplomatistudenter. Det var latter og applaus, og showmannen Aarebrot holdt det gående i to timer. Jeg husker vi i ettertid bare tenkte «gi den mannen en mikrofon!».

Fem år senere får omsider valgforskeren endelig utfolde seg i beste sendetid.

Men hvordan den notoriske kjederøykeren skal få tilfredsstilt sitt nikotin-behov i løpet av den tre timer og 20 minutter lange sendingen, vet han ikke selv.

– Jeg er jo ingen slave av nikotinet, så jeg klarer meg nok uten, hevder Aarebrot, før han håpefullt legger til:

– Kanskje det blir en liten pause eller to hvis publikum får behov for å kjøpe øl.