– Ensomhet er ingen folkesykdom

Nordmenn sine sosiale relasjoner blir kartlagt jevnlig, av forskere som vil følge med på samfunnsutviklingen. Rapportene baseres både på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer.

– Den største endringen vi ser de siste 20 til 30 årene, er at flere har en fortrolig venn, sier Anders Barstad, forsker hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

På 80-tallet svarte mer enn hver fjerde nordmann at de manglet en fortrolig venn. I den siste undersøkelsen fra 2007 svarer bare fem prosent det samme.

– Folk legger mer vekt på kvaliteten i et vennskap enn de gjorde før. Fortrolighet har blitt en viktigere verdi, sier Barstad.

Flere sier også at de har god kontakt med vennene sine, enn da forskerne begynte å spørre på 80-tallet. De sier at de har venner de ville stole på, dersom de skulle havne i en personlig krise.

Les også: Flere ensomme i påsken

Noe av forklaringen kan ligge i påvirkning fra underholdningsbransjen. TV-serier og filmer om vennegjenger, har gått sin seiersgang på norske skjermer siden 90-tallet. En annen forklaring er at nordmenn har tilpasset seg. Med billige flyreiser og sosiale media, har det blitt lettere å holde kontakt med venner og familie.

Den tredje forklaringen er at gode venner kan erstatte familie og samliv.

– Venner er noe du velger, mens familie blir man tildelt. Vennskap er mer fleksibelt, og passer sånn sett bedre inn i vår nye hverdag, sier Barstad

Enslig, ikke ensom

For flere nordmenn bor elene og er enslige enn for 30 år siden. Snittalderen for å gifte seg stiger, og skilsmisseraten har stabilisert seg. Få nordmenn har en storfamilie rundt seg lenger. Samliv har blitt mer ustabilt.

Det skulle føre til en økning i antallet ensomme, fordi separerte og skilte nordmenn er de som oftest sier de er ensomme. Den økningen har uteblitt.

I alle undersøkelser, siden de første på 80-tallet, svarer rundt hver fjerde nordmann at de er ensomme.

– Tallene har vært svært stabile. Noen ganger går det litt ned, men det ligger stort sett stabilt. Det er egentlig fraværet av endring som er mest overraskende, sier Barstad.

Hvordan folk definerer ensomhet, kan derimot ha endret seg. I spørreundersøkelsene blir deltakerne spurt om de har vært plaget av ensomhet de siste to ukene.

– Det har blitt mer kulturelt akseptert nå, å være enslig. Men da forventes det samtidig at man har mer kontakt med venner. Venner har blitt viktigere, enten du er student eller du er etablert og enslig, sier Barstad.

– Ensomhet ingen epidemi

Samtidig blir ensomhet kalt for en epidemi. Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre har kalt det en av vår tids folkesykdommer. Han er ikke alene, flere aviser har hatt føljetonger på ensomhet som den største folkesykdommen i Norge. De begrunner det med at hver fjerde nordmann sier de er ensomme.

• Les også: – Ensomhet er den nye folkesykdommen
• Leiv Inge har ikke hatt vennebesøk på ett år

– Det er ikke en epidemi. Dette handler først og fremst om at ensomhet har fått mye større oppmerksomhet nå, sier Barstad.

Han kaller det et velferdsproblem. Siden økonomien går godt og folk flest føler seg trygge, vender man blikket mot andre ting ved tilværelsen. Når noen forteller åpent om ensomhet i media, som Rolf Tinmannsvik gjorde, får de overveldende respons fra publikum.

– Jeg liker uansett ikke å bruke begrepet folkesykdom, for da sier man at det er noe litt galt med folk som er ensomme. Jeg vil heller si at det er noe veldig menneskelig, sier Barstad.

– Det er helt grunnleggende for mennesker at vi av og til opplever en avstand mellom den vennekontakten vi skulle ønske at vi hadde, og den vi faktisk har. Det vil mange kunne kjenne på.

Samtidig er ensomhet et alvorlig problem for de eldre. Mens friske pensjonister har mye kontakt med venner og familie, er det en helt annen hverdag for nordmenn over 80 år med dårlig helse. I akkurat denne gruppen plages 70 prosent av ensomhet.

– For denne gruppen mennesker er mange av vennene og den nære familien døde. De har dårlig helse og kommer seg ikke ut. De bor også ofte alene. De er dermed veldig utsatt for å bli isolert.

– Ensomhet kan ikke telles

Hvert år undersøkes ensomhet blant studenter. I årets rapport svarte hver 6. student at de var ensomme. Marita Sæth fortalte om å være ensom, som student blant mange hundre studenter i Oslo. I 2013 svarte hver fjerde student at de var ensomme. Ensomheten var størst i Oslo og Akershus.

Professor ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen, skulle ønske at media kunne slutte å henge seg opp i tallene på ensomme.

– Slike tall, som «en av fire er ensomme», er helt håpløse egentlig. For det er jo ikke én av fire. Det er en jevn variasjon i hvor ensomme folk føler seg, akkurat som med hvor høye folk er, sier Torgersen.

Det er bare forskere som har nytte av å samle informasjon om hvor mange som sier de er ensomme, mener Torgersen. Det er for å kunne følge endring over tid.

Torgersen har forsket på personlighet, og blant annet undersøkt om noen er genetisk utsatt for å føle seg ensomme.

– Problemet er at ensomhet ikke er noe absolutt. Det er grader av ensomhet. Hvilket resultat du får på en sånn undersøkelse kommer derfor helt an på hvor du setter grensen hen. Det kan like godt være «én av to er ensomme», som én av ti, sier Torgersen.

– Flere gjør noe med det

Steinar Halleland ble en slags ambassadør for ensomme nordmenn. I 2012 hadde han fått nok. Som enslig middelaldrende mann, flyttet han til Stavanger for en ny jobb. Han forsøkte å få nye venner, deltok på lag og klubber, men følte at ingen av kollegaene hadde plass til en ny venn.

Til slutt ble han lei av å være alene, og gikk til Stavanger Aftenblad. Han fortalte journalisten at han var ensom. Responsen han fikk var overveldende.

– Jeg fikk 50 e-poster den første timen etter at saken var publisert på nettet. Jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så voldsomt, sier Halleland.

For å samle alle som svarte ham, startet han en vennegruppe i Stavanger. Gruppen på Facebook gjorde det enklere å arrangere kafétreff og turer. Siden den gang har det kommet nye vennegrupper i mange byer over hele landet. Halleland har truffet mange som sier at de er ensomme.

– Mitt inntrykk er at alle kan bli det. Svært mange på min alder har flyttet hjem eller flyttet til en ny plass, og trenger et nytt vennenettverk. Hos de unge er det vanlig at man er nyetablert i en by, sier Halleland.

En del forteller at de plutselig fikk mye tid alene etter at barna flyttet ut for å studere. Foreldre med funksjonshemmede barn opplever at nettverket er borte, fordi de ikke har hatt tid til annet en barnet. Mange skilte opplever også at de trenger et nytt nettverk.

– Det virker som om det har blitt lettere for folk å gjøre noe med det, hvis de føler seg ensomme. Så snart noen foreslår å starte en gruppe, er det en enorm gjeng som kaster seg på, sier Halleland.

Han gir nå foredrag om ensomhet, ved siden av dagjobben sin. Han er ikke i tvil om at mange er ensomme, men han vet ikke om det alltid har vært sånn.