Arbeidsgruppen bak rapporten Riksadvokaten fikk mandag, peker på en rekke feil i etterforskningen av dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8). Blant annet kommer det frem at politifolkene innledningsvis var usikre på hvem som var etterforskningsleder i saken, og at det ikke ble laget en etterforskningsplan.
– Rapporten tar et sjeldent oppgjør med etterforskningsmetodikken i norsk politi, mener Ivar Fahsing, lektor ved Politihøgskolen.
– Får stor betydning
Fahsing forsker på videreutdanning i politiet, og sier han ikke er overrasket over funnene.
– Rapporten gjelder antakelig ikke bare Bergen, den gjelder nok hele norsk politi. Vi får stadig indikasjoner på at det mangler systemer for å bygge grunnleggende kompetanse i etterforskningsledelse, sier Fahsing.
– Jeg tror rapporten kommer til å få stor betydning for norsk politi. Hordaland politidistrikt er blant Norges største, og burde være et svært kompetent politidistrikt. Når ikke de har fått dette på plass, er det all grunn til å ta det inn over seg på nasjonalt nivå.
LES OGSÅ:
Fahsing er langt fra den eneste som mener rapporten må tas på alvor. Barneombud Anne Lindboe mener Monika-saken tilsier at Regjeringen, i arbeidet med politireformen, bør satse på solide og kompetente etterforskningsmiljøer på vold og overgrep mot barn.
– Monika-saken er et eksempel på at politiet mangler kompetanse på dette, noe som fører til grove brudd på barns rettssikkerhet, sier hun.
Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) tar også til orde for å ta saken inn i debatten om politireformen.
– Farlig ledelseskultur
Lederen i Politiets Fellesforbund i Hordaland, Kjetil Rekdal, etterlyser større åpenhet internt i politiet.
Det ønsket støttes av jurist Birthe Eriksen ved UiB, som er i innspurten med doktorgradsavhandlingen sin om varsling. Hun har reagert sterkt på hvordan etterforskeren som slo alarm om feilene i Monika-saken har blitt behandlet.
– Saken er et perfekt eksempel på hvordan ansvar i varslingssaker pulveriseres, særlig i offentlig sektor, sier hun.
Arbeidsgruppens rapport tar i hovedsak for seg feilene som ble begått i den innledende etterforskningen.
– Men den konkluderer også med at dette ikke hadde kommet til overflaten hvis etterforskeren ikke hadde varslet, påpeker Eriksen.
Fordi politiet og tilsvarende organisasjoner til dels preges av sterke homogene kulturer, mener Eriksen det påhviler ledelsen et ekstra ansvar for å motvirke gruppetenkning.
– Det blir lett til at alle går i takt, og ikke tør si ifra når noe er galt. Gjørv-kommisjonen pekte jo på det samme i forbindelse med 22. juli-håndteringen. Når Regjeringen skal lære av den rapporten, bør de definitivt også se hen til Monika-saken. Jeg mener den forteller litt om ledelseskulturelle utfordringer som er farlige, rett og slett, sier Eriksen.
LES OGSÅ: