Da 112 representanter møttes på Eidsvoll for å skrive norsk historie, var bare ni av dem Hordaland.
Fem menn fra Bergen dannet en klikk i Riksforsamlingen. Alle var medlem av den samme lukkede gruppen i Bergen, der de diskuterte politikk og drakk alkohol.
– Bergenserne var i en særklasse på Eidsvoll. Alle fikk viktige posisjoner, sier historieprofessor Ståle Dyrvik.
Oppskrift på demokratisk valg
VENNEKLUBB: Året før Danmark måtte gi fra seg Norge, ante en rekke menn i Bergen at noe var i gjære. En av dem var Wilhelm Christie, mannen som ble sekretær for riksforsamlingen i 1814. Han er en av mennene som startet en lukket vennegruppe i Bergen, der de diskuterte politikk i all fortrolighet.
Etter Kielfreden fra januar 1814, måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Flere framstående nordmenn og den danske prins Christian Fredrik ville utnytte situasjonen. De så en mulighet til å danne egen riksforsamling og norsk grunnlov.
– Den danske prinsen brukte tre dager på å lage noe som er helt unikt i historien. Han skrev en oppskrift på et demokratisk valg, sier Dyrvik.
Nordmenn gikk i kirken og stemte på såkalte valgmenn. Valgmennene bestemte hvilke representanter de ville sende til Eidsvoll.
I Hordaland ble fire representanter valgt fra Bergen, i tillegg til en militær representant. De fem kjente hverandre godt.
Fra Søndre Bergenhus Amt, altså Hordaland utenom Bergen, ble det valgt bare tre representanter. Den niende representanten fra Hordaland er kjent som Eidsvolls yngste. Nylig ble det gitt ut en ny bok om 17 år gamle Thomas Konow.
Del av «gutteklubb» i Bergen
– HADDE TILLIT: – Alle bergenserne ble tatt i bruk. Det vitner om at de hadde tillit i forsamlingen og det var store forventninger til dem, sier historieprofessor Ståle Dyrvik.
Foto: UIBDe fem representantene fra Bergen var med i en lukket vennegruppe i Bergen, der menn møttes for å diskutere politikk.
– Quodlibet-gruppa ble startet i 1813. Ting var begynt å skje i hele Europa, og mennene ante nok at det ville bli store forandringer, sier historieprofessoren.
«Quodlibet» blir beskrevet som en herreklubb, men hadde bare ni medlemmer. Initiativtakeren skal ha vært Wilhelm Christie, mannen som ble sekretær for selve riksforsamlingen på Eidsvoll.
Utgangspunktet var at det var mye man ikke hadde lov å diskutere fritt i Danmark-Norge. Derfor trengte mennene en lukket gruppe, der de kunne møtes for å snakke om politikk.
– Det ble trening i diskusjon, retorikk og hvordan å få fram ulike synspunkt. Det forberedte dem på en utrolig effektiv måte, på den rollen de kom til å spille på Eidsvoll, sier Dyrvik.
Samtidig skal det ha vært en sosial vennegruppe, der de også drakk alkohol. For mennene var det viktig at de kunne stole på hverandre nok til å diskutere fritt.
– Var en klikk på Eidsvoll
Av de ni medlemmene i Quodlibet, ble Frederik Meltzer, Peter Motzfeldt, Jonas Rein, Jens Rolfsen og Wilhelm Friman Koren Christie valgt som representanter til riksforsamlingen.
25. mars venter Kaptein Motzfeldt på de fire representantene fra Bergen. De dro i båt til Lærdal og videre over fjellene til østlandet, ifølge Motzfeldts egen dagbok.
- Se også: Her kan du se reisen Eidsvoll-mennene tok i programmet «Folk»
Bergenserne ble lagt merke til på Eidsvoll og fikk god behandling. De sørget for god innkvartering og holdt seg samlet i gruppen.
– De ble innlosjerte tett inntil Eidsvoll-bygningen, og da var de veldig heldige. De hadde kort vei og de bodde sammen. Det er tydelig at de dannet den samme klikken på Eidsvoll som de gjorde hjemme i Bergen.
– At de ble lagt merke til da de kom, var tydelig da det skulle fordeles oppgaver på Riksforsamlingen.
Meltzer og Rolfsen satt i finanskomiteen, Motzfeld og Rein i konstitusjonskomiteen, og Cristie ble sekretær for hele Riksforsamlinga.
– Alle bergenserne ble tatt i bruk. Det vitner om at de hadde tillit i forsamlingen og det var store forventninger til dem. De var en elitegruppe, sier historieprofessoren.
BERGENSKLIKKEN: Maleriet Eidsvold 1814 ble malt flere år etter riksforsamlingen møttes. Bakerst i salen står Motzfeldt og Meltzer og diskuterer. Foran dem sitter Rein og Rolfsen. De fire fikk viktige posisjoner i finanskomiteen og konstitusjonskomiteen. Christie sitter helt fremst og er den eneste som ser ut av maleriet, og ned på dagens politikere der maleriet henger på Stortinget.
- På denne nettsiden kan du se hvor Eidsvoll-mennene sitter i det historiske maleriet.
Sterk kontrast til utkanten
Posisjonen bergenserne tok ser man spor etter også i det store maleriet fra Eidsvoll, selv om maleriet ble malt mange år etter.
I maleriet står Motzfeldt og Meltzer bakerst i forsamlingen og diskuterer. Rolfsen og Rein sitter sammen like foran dem, og helt fremst sitter Christie som ser ut av bilderammen.
Kontrasten var enorm mellom de fem bergensrepresentantene, og de tre som ble valgt fra utkantområdene.
De fikk dårlig innkvartering og var lite synlige i selve forsamlingen, ifølge Dyrvik. I maleriet kan man se to av representantene langt bak i forsamlingen.
– Da representantene ble valgt til forsamlingen, ble det et rart utfall for resten av Hordaland, sier Dyrvik.
– Satte ikke spor
Sokneprest Georg Buchard Jersin og bonde Brynjel Andersen Gierager kom begge fra Voss. I tillegg ble sorenskriver Arnoldus vin Westen Sylow Koren valgt fra Ullensvang.
– Det var en skjevfordeling, med fire fra Bergen og tre fra resten av Hordaland. Nordhordland og Sunnhordland var mye mer folkerike sier, Dyrvik.
Sorenskriveren fra Hardanger skal ha deltatt i diskusjonene, men ikke fått mye gjennomslag.
– Jeg tror jeg vil si at de tre landrepresentantene satte veldig lite spor etter seg, sier Dyrvik.
