I 2014 ble totalt 134 ansatte i Helse-Norge fratatt autorisasjonen eller lisensen til å drive yrket sitt.
Det er konklusjonen etter et år der det ble meldt inn rekordmange saker mot norsk helsepersonell. Det førte til en kraftig økning i tallet på alvorlige reaksjoner mot ansatte i helsesektoren.
Totalt kalte Helsetilsynet tilbake 137 autorisasjoner fra 134 personer i fjor, en økning på 41 fra året før. Det viser tall som ble offentliggjort i dag.
Stjeler legemidler
Helsetilsynet behandlet totalt 400 saker i 2014, det høyeste tallet noensinne og en økning på ti prosent fra året før. Tre av fire saker (se faktaboks) førte til reaksjon mot alt fra ufaglærte til leger.
De mildeste reaksjonsformene er advarsel, eller begrensning i autorisasjon eller lisens.
Den vanligste årsaken til reaksjon fra staten, er bruk av rusmidler, faglig svikt eller tyveri av legemidler.
Mange som mistet autorisasjonen gjorde det på grunn av flere kritikkverdige forhold. Det vil si at de meldes for flere forhold, for eksempel både faglig svikt og rusmiddelbruk. Mange fikk reaksjoner på grunn av sin atferd, enten på eller utenfor jobb.
– Det er atferd som svekker tilliten til helsepersonellet i så stor grad at man blir uegnet, som for eksempel vold mot pasient og narkotika, skriver Helsetilsynet i sin oppsummering.
Flest sykepleiere
Totalt sett var det flest reaksjoner mot leger. Men det var klart flest sykepleiere som mistet autorisasjonen, etterfulgt av leger, hjelpepleiere og vernepleiere.
Sykepleierne fikk oftest reaksjon for rusmiddelbruk og legemiddeltyveri, mens legene i tillegg til bruk av rusmidler oftest ble felt for faglig svikt i utførelsen av yrket sitt.
Totalt 18 saker gjaldt seksuell utnyttelse av pasienter, fire av disse var leger.
Tallene fra 2014 viser også at Helsetilsynet er strenge mot helsepersonell som tidligere har mistet autorisasjonen. 93 personer søkte om å få tilbake autorisasjon, men 55 av disse fikk avslag. Bare 23 fikk tilbake retten til å utøve yrket sitt, uten noen begrensninger.
