Strengt personvern gjør at vi mangler helt vesentlig kunnskap innen helse, mener Stoltenberg.
– Vi vet ikke hvor mange i Norge som lider av demens, vi vet ikke hvor mange som har diabetes, eller hvor mange som lider av depresjon.
Det får store konsekvenser.
Vold og trusler på arbeidsplassen
Tone Morken er forsker ved UNI Research, og nestleder hos Nasjonalt Kompetansesenter for legevaktmedisin.
Morken har undersøkt forholdene ved norske legevakter. Forskningen avdekker urovekkende forhold.
– Vi fant at 1 av 3 ansatte har vært utsatt for fysisk vold på jobb. 65 prosent av dem vi spurte har vært utsatt for trusler, forteller Morken.
De ansatte vet ikke om pasienten har en voldelig og utagerende historie. De eneste opplysningene legevakten har, er fra pasienter som tidligere har oppsøkt dem.
Stanser forskning
CAMILLA STOLTENBERG: Direktør ved Folkehelseinstituttet meiner vi har for strenge reglar på personvern i Noreg.
Foto: FolkehelseinstituttetDirektøren i Folkehelseinstituttet mener vi har en for streng håndtering av personopplysning i Norge, sammenlignet med andre land i Europa.
– Vi vet ikke hvordan medisinbruken er i landet. Heller ikke konsekvensene av den, sier Stoltenberg.
Hun mener en streng og detaljert regulering av personvernet gjør at vi mangler helt vesentlig kunnskap innen helse som skulle kommet hele befolkningen til gode.
– At vi i Norge ikke har tall på hvor mange som lider av depresjon, hvor mange som har diabetes eller hvor mange som lider av demens, stanser forskningen, sier Stoltenberg.
– Det er utetisk
Selv om intensjonen bak personvernbestemmelsene er de beste, mener Stoltenberg at den strenge praktiseringen av personvern til syvende og sist rammer samfunnet og borgerne.
I Danmark er alt enklere, mener hun.
– De har ikke den detaljstyringen vi har i Norge. De har jo det samme EU-lovverket, men de kan mye enklere bruke registerdata i forskning.
– Summen av alle de gode hensikter blir til noe uetisk, sier Stoltenberg.