Sauebonde tror ikke alle får fellingstillatelse like kjapt som Kiær

– Det spørs om en ikke må melde seg inn i Høyre og bli valgt inn i sentralstyret, sier sauebonde Per Linholt og drar på smilebåndet.

Torsdag kveld kunne NRK melde at regjeringa gav miljødirektoratet en skriftlig instruks om å gi fellingstillatelse på en bjørn i Stor-Elvdal. Instruksen kom kun få dager etter at grunneier og sauebonde Anders Kiær, som også er fylkesleder for Høyre i Nord-Trøndelag hadde snakket med statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde, om saken.

– Jeg synes det er flott at Kiær fikk ja på søknaden sin, men jeg tror ikke vi alle kommer til å få samme behandling, sier Linholt.

• Naturvernforbundet om bjørnefelling: – Politisk kameraderi

På gården hans er lamminga i full gang. Drøyt 100 nye lam ventes til gards i løpet av noen hektiske dager. De små lammene breker på mor for å få mat. I sommer skal de alle på utmarksbeite.

Ønsker flere uttak tidlig

Debatten rundt den norske rovdyrforvaltninga går ikke stille for seg. I rovdyrsona er det de som har forrangen, mens beitedyr har prioritet utenfor. Men når et rovdyr går fra sin sone og inn på beitet, er den fortsatt freda. Beitelagene kan søke om å få felle dyret om det gjør skade, eller om det er overhengende fare for at den skal gjøre skade.

– Tidlig felling hjelper. Det veit vi jo, sier Lindholt.

• Rekordmange ulvekull i Norge
• Ulvens skjebneår

Beitelaget i Løten og Vang, som Lindholt tilhører, har i mange år søkt om å få felle rovdyr i beiteområdet de bruker, men han forteller at de ofte opplever å ikke bli tatt på alvor.

– I fjor søkte vi om å få gjøre et tidlig uttak av en jerv, mens det fortsatt var sporsnø. Den søknaden fikk vi avslag på i juli. Selv om sporsnøen da var borte, anket vi vedtaket. Den anken har vi fortsatt ikke fått svar på, sier sauebonden.

– Hva synes du om at Klima- og miljødepartementet gikk inn og instruerte miljødirektoratet?

– Det synes jeg er veldig bra. De må gjennomføre det som er vedtatt politikk.

– Burde ikke overraske noen

– Jeg skjønner ikke de negative reaksjonene som har kommet i etterkant av denne fellinga, sier Gunnar A. Gundersen.

• Utvider kvoten for skadefellinger av bjørn

Han er stortingsrepresentant for Høyre fra Hedmark og mener man må være glade for at bjørnen i Stor-Elvdal ble felt så raskt som den gjorde.

– Det burde ikke komme som noen overraskelse for noen, for dette er jo vedtatt politikk. Det skal være lav terskel for å ta ut skadedyr i prioriterte beiteområder. Jeg håper forvaltningen tar signalet om at søknader om uttak, og uttak må skje raskere enn de gjør nå, sier han.

– Men i dette tilfellet fikk miljødirektoratet aldri vurdert saken.

– Nei, vi får aldri vite hva de ville kommet til, men det kommer såpass mange signaler om at behandlingen tar for lang tid så jeg synes det er helt greit at de får noen hint om at det må å fortere.

Vil ikke spekulere om egen avgjørelse

Men Miljødirektoratet reagerer. Framgangsmåten er ifølge direktør Ellen Hambro svært uvanlig.

– Jeg har aldri tidligere opplevd å få et slikt skriftlig pålegg, men det er en juridisk mulighet for departementet å gjøre det, sier hun til NRK.

• Sp: – Ulvemeldinga en krig mot bygde-Norge

Vanligvis ville søknaden blitt behandlet av miljødirektoratet. Et avslag vil kunne ankes og anken vil i dette tilfellet behandles av departementet.

– Hva hadde blitt utfallet om dere hadde fått tatt en faglig vurdering?

– Det blir et helt hypotetisk spørsmål. Jeg ønsker ikke å spekulere i det, sier Hambro til NRK.

– Det må gjelde alle

Det er ingen som formelt har gjort noe galt i denne saken. Kiær er i full rett til å snakke med sine partifeller og påvirke på den måten han kan. Statssekretæren kan presse på saken og Miljødirektoratet fulgte instruksen de fikk.

– Men dette må gjelde alle, sier SVs Karin Andersen.

Hennes partifelle Bård Vegar Solhjell har sendt et skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren.

– Vi ønsker å finne ut hvorfor miljødirektoratet ble instruert til å gi fellingstillatelse. Du skal ikke ha andre muligheter om du er et sentralt medlem i et politisk parti enn om du er medlem i et annet, eller ikke er politisk aktiv, sier Andersen.

• Det blir stadig færre bjørner i Norge

Hun får støtte av senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.

– Vi har jo vært skuffa over at Høyre har vært passive i rovdyrpolitikken. Så vi håper dette er et tegn på en med offensiv linje, sier han.

Og legger til:

– Det er mye bedre å ta ut rovdyr før de rekker å gjøre skade, men det er klart det må gjelde alle. Ikke bare landets største grunneiere, som også er medlemmer i rett part. Det må også gjelde den lille småbrukeren som søker, sier han.

Siden Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er bortreist kommende uke, vil ikke spørsmålet bli behandlet på Stortinget i uke 18.

Støtter Kiær

Per Lindholt steller med søyene som akkurat har fått lam. De er godt kjent med ham og holder seg rolig når han er oppi bingen deres. Men han har hatt sine tap. Sommeren 2011 var den verste, da mistet han halvparten av de voksne sauene og en fjerdedel av lammene.

– Det året var det ulv, og den kunne vært tatt ut tidlig på sesongen, men det fikk vi ikke gjøre. Det kostet, sier han.

Sammen med andre sauebønder i beitelaget regnet han på det og kom til at ti slaktebiler med sau aldri kom til slakteriet fra deres område den sommeren.

– Det var grusomt.

Men siden da har de vært skånet. Ulvene har, av ulike årsaker, funnet andre vandringsruter. Derfor forstår han godt at Anders Kiær har gjort det han kan for å få tillatelse til å felle bjørn.

– Han gjorde så godt han kunne, og det virka, sier han.

– Men er det rett politikk å drive på slik?

– Tja, rett politikk ... Det burde jo ikke være nødvendig å gjøre det på den måten, men slik forvaltninga er i dag, så er det altså det, sier sauebonden.