Overlevde flystyrt: – Det siste jeg husker er et brak

– Hele historia er utrolig, jeg tror jeg har hatt veldig flaks. Det var en totalt ukontrollert styrt, det var ikke slik at vi på noe tidspunkt nødlanda eller noe. Det er små odds for å overleve en slik ulykke, sier Pål Martin Myhre.

Det er lite som vitner om at pilotstudenten fra Lillehammer nylig var gjennom en alvorlig flyulykke. Bortsett fra noen småskader i ansiktet og en litt vond rygg, ser 25-åringen overraskende frisk ut.

23. januar var Myhre, en jevnaldrende student og en instruktør på det som omtales som en rutinetur med et skolefly i Västerås i Sverige. Men etter kort tid i lufta endret situasjonen seg dramatisk og flyet styrtet på en øy i Mälaren.

– Vi tok av fra Västerås og skulle ha rutine-flytur sammen med en annen elev jeg kjenner godt. Han fløy ut, med en instruktør fra flyskolen i Sverige. Jeg satt bak. Det var overskya på ca. 100 meter, da vi nådde 300 meter kom vi over skyene, forteller han.

Reddet av et tre

Kort tid før ulykka styrtet et postfly i i Sverige. De to pilotene omkom i ulykka.

– Instruktøren skulle vise en manøver, som forårsaket at vi kom i en spinn, som endte veldig flatt og vi datt flatt nedover, da var det vanskelig å få kontroll igjen på flyet. Da vi kom inn i skyene, trodde jeg at det ikke var lenge igjen, sier han.

Idet flyet faller mot bakken, er Myhre sikker på at dette er hans siste sekunder i live.

– Jeg har mista venner i luftfart som har falt ned fra mindre høyde enn dette. Vi var på 5.000 fot, rett over 1.500 meter. Når du kommer i en ukontrollert spinn ned, skal det litt til at du overlever, forteller han.

Flyet landet oppå et tre, som spiddet flykroppen og kom opp ved setet han satt i. Deretter dyttet det Myhre opp slik at beltet gikk i stykker, og han gikk gjennom en glassrute. Han husker ikke dette, men har fått det fortalt. Mest sannsynlig falt han ut av flyet før det traff bakken.

– Det treet redda oss, det hadde jo noen greiner på seg og når flyet ble tredd ned på treet så bremset greinene kanskje 150–200 km/t rett ned, til kanskje mellom 70, 80 og 90 km/t. Det kan man overleve, fortsetter pilotstudenten.

Behov for hjelp

Pål Martin tror det gikk mellom 30 og 60 sekunder fra flyet begynte å styrte til de var på bakken.

– Der og da går det noen tanker gjennom hodet ditt, der du tenker på familie, kjæreste og venner. Det siste jeg husker er et brak og så våkner jeg utenfor flyet. Jeg så først etter brann, det begynner ofte å brenne og folk sitter ofte fastklemt i flyet etter en slik styrt, sier han.

• Les også: Fant hel svart boks etter flystyrt
• Les også: Postfly styrtet på vei fra Oslo til Tromsø

Etter styrten roper på Pål Martin på kameraten sin, som virket klar i hodet. Han husker at de snakka om at de ikke kunne tro at de kunne overleve. Han husker at kameraten nevnte at beina hans stakk rett ut, og det viste seg at han hadde åpne brudd i begge beina. Instruktøren virket mer borte, men han ga livstegn og svarte.

– Så begynte prosessen med å lete etter hjelp ute i skogen, vi så etter lys, men fant ikke noen hus i nærheten. Så ser jeg Andreas sitte med mobilen sin, han ringte til en annen instruktør for å spørre hva nødnummeret i Sverige var. Vi ringte, jeg tok etter hvert over telefonen, åpna kompass-applikasjonen for GPS-koordinater og kartet, og ga koordinater til 112. Et helikopter ble sendt fra Uppsala. Da de kom skjønte jeg at vi var redda, det var en utrolig god følelse da de landa og tok oss med, forteller han.

Det var et helikopter fra det svenske sjøfartsverket som ankom ulykkesstedet og hjalp de involverte.

På det øyeblikket kjente Pål Martin lite til fysiske smerter, han tror at det antakelig er som følge av mye adrenalin i kroppen. Han gikk rundt på ulykkesstedet og hadde få synlige skader utenom litt blod i ansikt og på hender.

– Da jeg kom til sjukehuset, viste det seg at jeg hadde brudd i ryggen, brukket ribbein, blåmerke på lunge og brukket nese, i tillegg til kuttskader, sier han.

– Aggressiv manøver

Manøveren de tok før styrten heter deep stall.

– Dette er ikke noe vi har gjort i USA tidligere. Det er en aggressiv manøver, hvor du nesten må fly litt akrobatisk for å få det til, det er veldig høy nese på flyet. Jeg hadde inntrykk av at instruktøren hadde gjort det flere ganger tidligere, sier han.

Da ulykken inntraff var klokken sju om kvelden, og det var helt mørkt ute.

– Man kan helt sikkert gjøre denne manøveren, men skal jeg gjøre det igjen så ville jeg gjort det ved høyere høyde, i dagslys og med klar himmel uten skyer. Da har man en horisont å se etter dersom en lignende situasjon skulle oppstå, sier Myhre.

Til tross for den dramatiske ulykken, er ikke pilotstudenten redd for å fly igjen.

– Du vil jo unngå sånne situasjoner, det eneste jeg veit er at de flyene er hypermoderne, og at det ikke noe feil med flyene sånn sett. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til den samme flyskolen om 2–4 uker for å fullføre utdanninga der borte. Jeg veit at det er helt trygt å fly, så lenge du holder deg innenfor vanlige grenser, sier han.

Ifølge VG er dette den første ulykken som har skjedd ved den svenske flyskolen.

– Født på nytt

– Jeg har ikke tatt skrekken av dette. Jeg har faktisk allerede flydd en gang etter ulykken, da jeg ble fløyet hjem fra Sverige. Jeg hadde litt sommerfugler i magen den første turen, men jeg har flydd så mye at dette ikke er noe jeg er redd for i framtida, sier han.

Da flyet styrtet tenkte Myhre på sine nærmeste.

– Det er selvfølgelig mange vonde tanker, spesielt den siste delen når du tror at det er slutt. Det er mange sterke følelser som kommer, og man blir på en måte født på nytt etter noe sånt. Man setter litt mer pris på ting, forteller han.

Myhre velger å se på opplevelsen med et positivt blikk.

– Jeg er en erfaring rikere. Selv om jeg gjerne skulle vært den foruten så har jeg i alle fall begynt å sette mer pris på ting. Det er små sjanser for å overleve en slik flystyrt, så jeg er veldig glad for det, sier Myhre.

Nå ønsker han å fullføre utdanning og skaffe seg jobb.

– Nå skal jeg få de europeiske sertifikatene i boks, og så er det bare å begynne å søke jobb. Jeg håper jeg kan få noe her i Skandinavia, og aller helst vil jeg fly passasjerfly, avslutter han.