Ville ha dampbåt og casino på Glomma

– Det er ikke for ingenting at han har fått hovedgata oppkalt etter seg, sier bibliotekar i Åmot folkebibliotek og medlem i Åmot historielag, Anne Berit Strand.

For Tollef Kilde satte spor etter seg i hjemkommunen. Ikke bare med gatenavn, men også gjennom infrastruktur, arbeidsplasser og utdanning til de som bodde i bygda. For Rena var bare en vanlig jernbanestasjon helt til Kilde fikk det for seg å bygge en by på stedet.

– Dette er en mann som vil veldig mye. Han ville veldig mye med Rena som sentrum i livet sitt. Så det er ganske fantastisk hva han fikk til i løpet av de årene han levde, sier Strand.

Østerdalsslekt

Kilde kom fra en gammel slekt i Østerdalen, født i 1853 i Åmot i Hedmark. Han ville helst bli kalt bonde og skogbruker, selv om det var han som eide skogen.

Etter folkeskole på Rena og Sagatun folkehøgskole på Hamar, så utdannet han seg til agronom på landbruksskolen på Ås. Etter dette dro han til Tharandt i Tyskland og utdannet seg som forstmann ved forstakademiet der.

Så vendte han hjem og tok over slektsgården 25 år gammel og full av ideer.

– For han, så befant det gode liv seg i «Østerdalene» som han kalte det, forteller Anne Berit Strand.

Derfor ble utviklingen av stedet noe som opptok Kilde. Rena er et av de første stedene som fikk reguleringsplan. Disse planene var det mange uenigheter rundt. Kildes forslag gikk ikke gjennom i første runde. Han meddelte da at ettersom han ikke hadde fått støtte i utarbeidelsen av planene, så han på dem som sine private planer og ville ta dem med seg andre steder. Dermed fikk Kilde plass i neste komité, og planene gikk igjennom.

– Han var nok en mann som ikke gav seg når han hadde en mulighet til å vinne frem med ideene sine, sier Strand.

Bruer, utdanning og strøm

Kommunikasjon og det å komme frem var Kilde opptatt av. Bruene som ble bygget over elva Rena og Glomma, og som sto ferdige i 1890, er det han som har fått æren for. Disse bruene var lenge de største og bredeste i Norge. Glomma bru var faktisk den største bru av denne typen helt til 1969.

At folk ikke skjønte hvorfor bruene skulle være så brede beror nok på at de ikke tenkte på hva framtiden ville bringe. Da bilene kom kunne de nemlig lett krysse bruene.

Utdanningstilbud til bygdefolket ble også viktig for Kilde. På denne tiden hadde de som bodde i byen krav på lengre skoleutdanning enn de på bygdene. Kilde ville ha likt tilbud for alle.

For skal man kunne kultivere skogen riktig, så trenger man kunnskap.

Kilde skrev faktisk brev til 30 land for å spørre om det også var forskjell på by og lands skoletilbud der. Han fikk svar fra 20 av dem og det var kun Island som gjorde det samme som Norge. Resultatet ble en stor moderne folke- og middelskole på Rena i 1905. En bygning som i dag er en del av Høgskolen i Hedmark.

Så foreslo Kilde å skaffe Rena elektrisk lys ved å lage kraftstasjon i Osfallet. Det sto ferdig i 1914.

Rena kartongfabrikk

Elektrisiteten kom også godt med når det skulle etableres industrivirksomhet, for eksempel Rena Træsliperi som kom i 1913.

Visjonen til Tollef Kilde var at man skulle foredle råvarene fra skogen selv og ikke sende det til fabrikker ved kysten.

I 1916 begynte man dermed produksjonen på Rena kartongfabrikk. En sikker arbeidsplass for innbyggerne fram til 1998 da fabrikken gikk konkurs.

Store visjoner

Men til tross for Rena Kartonfabrikk, reguleringsplan, strøm, telefon, bibliotek, bruer, hotell, kirkebygg og utdanning, så fikk ikke Kilde gjennomført alt han så for seg.

– Han ville ha jernbanen til Trysil, men det fikk han dessverre ikke gjennomført, sier kultursjef i Åmot, Caroline Rolstad.

En rekke jernbanestrekninger ble vedtatt i Norge på 1920 tallet. Blant dem Trysilbanen. Denne ville Kilde ha via Rena. Det andre alternativet var fra Elverum til Trysil. Kilde satte i gang en rekke befaringer med statsråder, stortingsmenn og andre høyt på strå. Han argumenterte sterkt for sin trasé.

Kilde var ikke begeistret for Elverum. Derfor var det nok en tung dag da det var Elverums-alternativet som ble valgt. Men hverken Trysilbanen eller flere av de andre vedtatte strekningene (f.eks. Gjøvik – Lillehammer) ble bygget.

Dampbåt på Glomma

Ideen hans om å lede deler av Glommas vannføring via Jutulhogget til Renavassdraget ble riktignok gjennomført på 1970-tallet, men ble gjort narr av da han foreslo det. Og det var ikke den eneste ideen folk lo litt av.

For hjertebarnet til Tollef Kilde var å kanalisere Glomma.

Tømmerfløting og synkeprosent på tømmer var én grunn til dette, men ikke den eneste. Et mål var å kunne reise fra kysten helt til Storsjøen i Rendalen med båt.

I en festtale sa han engang at «tenk dere den dagen vi får se dampbåten legge til ved Nesvangen brygge og de sydlandske skjønnheter stiger i land for å opptre på Rena kasino!»

Disse planene brant han såpass for at han trykte dem på visittkort og på konvoluttene til sitt private brevpapir.

– Der gikk det fram at han så for seg Glommas kanalisering som fremtidens Canada i Norge, forteller bibliotekar Strand.

Kostnadene for kanaliseringen hadde Kilde beregnet til langt over 100 millioner kroner i datidens penger.

Til inspirasjon

Til tross for stor iver og personlige befaringer både i Trollhättan og i Arvika, så ble aldri disse planene gjennomført. Men selv om han ikke lyktes med tog eller kanal, så mener kultursjef i Åmot, Caroline Rolstad, at vi kan lære litt av hvert av Tollef Kilde i dag:

– Noen av egenskapene hans er til inspirasjon for politikere. Det med å ha store vyer og store visjoner. Du klarer ikke gjennomføre alle, men du klarer en del. Han hadde jo den egenskapen at han ikke visste sin egen begrensning. Og da får du gjort mye.

Tollef Kilde satt i Åmot kommunestyre i 45 år hvorav 10 som ordfører. Han var blant annet varamann for Venstre på Stortinget, nestformann i Norges Bondelag, medlem av styret for Norges Banks avdeling på Hamar og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Men til tross for slik suksess, så gikk det etter hvert nedover med Kilde. I 1916 gravde mai-flommen seg nytt løp ved kraftstasjonen i Osfallet. Det ble den verste ulykken ved en norsk kraftstasjon og et av få norske dambrudd med tap av liv.

– Han hadde vel investert nesten én million kroner i kraftverket – i datidens penger, sier Anne Berit Strand.

Nasjonal Samling

1920-tallet bød på nedgangstid og det rammet også Tollef Kilde. Slektsgården ble gitt opp i 1927 og Kåsa gård som han eide og bodde på brant ned. Etter at han en tid bodde i en arbeiderbolig på kartongfabrikken, bodde han på Trudvang hotell livet ut. Et hotell han sto for byggingen av.

I en alder av nesten 90 år meldte han seg inn i NS.

I Åmot historielags bok «Ved Åmøtet 2003» skrives det at Kilde i 1942 ble overtalt til å melde seg inn i NS. Han var ikke aktiv i partiet, men de nye myndighetene gav et inntrykk av at de stilte seg positive til kanalplanene som preget den gamle mannen dag og natt.

Bildet av kong Haakon og dronning Maud hang imidlertid fortsatt på veggen da nazistene satt i stua og virket interesserte. Etter krigen ble det ikke reist sak mot ham og det hele ble avgjort ved en påtaleunnlatelse.

Myndighetene var ikke de eneste som hadde det synet skrev Nationen ved Kildes død i 1947. Hans sambygdinger så det på samme måten. Livsverket hans var ferdig da krigen brøt ut og nazistene fikk innbilt ham at kanal i Glomma ville bli en realitet hvis han sluttet seg til dem.

Vi rusler i Tollef Kildes gate

I stedet er det reist en byste av ham i Rena sentrum. Han hadde også den ære allerede på 1920-tallet å spasere i hovedgaten som da bar navnet hans mens han alltid hilste med hatten til alle han møtte. Gaten heter fortsatt «Tollef Kildes gate».

– Jeg tror han hadde likt at vi feirer gata og at den har blitt så fin. Han skulle nok gjerne vært med på den festen, sier kultursjef Rolstad.

Etter lengre tids anleggsarbeid har rør og kabler blitt byttet ut og gaten blitt pusset opp og fått universell utforming.

Samtidig med at gaten nyåpnes i disse dager kan man også se en utstilling med bilder før og nå. Galleriansvarlig i «Galleri Alida», Guri Helseth, har funnet gamle bilder av gaten og tatt nye bilder fra samme vinkel og med samme utsnitt for å vise forskjellen før og nå.

– Det er nok ekstra morsomt for dem som ikke har vokst opp her og for dem som er innflyttere, sier Helseth som har måttet klatre langt inn og opp i avstengte lokaler og vente til syklende birkebeinere hadde skygget banen for å få rett utsnitt.

Hun kan skilte med bilder fra kongelig Rena-besøk i 1908. Da overnattet nemlig de kongelige hos Tollef Kilde. Selvfølgelig.

Vidar Sandbeck gjorde også stas på sambygdingen i et radioprogram i 1963.

Den høsten lagde Sandbeck en rekke programmer om hjemtraktene, forteller Tom Erik Tangen i Sandbeck-stiftelsen:

– Først laget han et program om skogeier Helge Væringsaasen fra Elverum, så et om Åmottunet som het «På gamle tufter» og til slutt et om Tollef Kilde.

Her intervjuet Sandbeck Eivind Petershagen, Hans Jørgen Kilde og Aslaug Kilde Halvorsen (Tollef Kildes datter).

• Hør programmet her: