Rammen er idyllisk: Det øves på det lille seterhuset. "Elskovsdrikken" av Donizetti skal framføres med snødekte fjell som kulisse og både rautende kyr, blodtørstige mygg og fjellkledde folk som publikum.
– Knekker operakoden
Det er slike scener som knekker operakoden blant folket, mener de som står bak "Opera i setra". Det er nå fem år siden at det ble bygget scene på seterfjøset. Og amfiet må stadig bygges ut fordi det blr stadig mer publikum.
De som står bak har en klar formening om hva suksessen er:
– Vi må gjøre det litt lokalt og finne på noe litt annerledes enn nødvendigvis å gå i Bjørvika i Oslo, sier odelsgutt, operasanger og kunstnerisk drivkraft, Lars Eggen.
Ifølge Statistisk sentralbyrås siste kulturbarometer går åtte prosent av befolkninga i operaen eller i en operette i løpet av et år. Det viser også at den klassiske operagjengeren er godt voksen, velutdannet og fra Oslo.
– Vi må heller prøve å satse på de som kommer og ikke syns det er noe artig når de kommer, men syns det er trivelig når de går, sier Eggen.
Lokale scener
Scenen rigges for en ny seteropera.
Foto: Geir Olav Slåen / NRK– Operaen må framføres der det er folk, sier journalist og anmelder Maren Østavik som støtter påstanden om at det er totalopplevelsen og ike bare kunsten i seg sjøl som kan bidra til å øke interessen for opera.
– Å bruke lokale scener og lokale ressurser på å treffe folk i lokalmiljøet sitt er en fin måte å gjøre det på.
Regissør Ronald Rørvik sier det slik:
– Jeg tror at mange kommer hit fordi det er litt spesielt, og det virker som at folk er veldig ute etter det å oppleve opera i andre omstendigheter enn å gå inn i et stort operahus.
Rørvik vet ikke hva han skal sammenligne det med.
– Dette stedet med opera på setra er helt utrolig og morsomt å oppleve. Jeg har jo vært mye ute med opera, men å komme opp i fjellet her på over 800 meter over havet på en seter og lage opera, maken finnes ikke.
