Hopp til innhold

Vil ikke ha ekstreme samfunnsfaglærere

LILLEHAMMER (NRK): Samfunnsfaglærere bør ikke få undervise dersom de har meninger som er i strid med faglitteraturen, mener leder i justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik.

Hadja Tajik

BESTEMT: Tajik mener det er krevende å ha en lærar i samfunnsfag som mener at samfunnet henger sammen på en helt annen måte enn det faglitteraturen viser.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik holdt denne uka foredrag om ytringsfrihet for videregående-elever på Lillehammer.

Hun satte blant annet fokus på utsagn som har blitt lagt ut på nettsiden til Pegida.

– Kan man ha en rolle som lærer i samfunnsfag og samtidig gi uttrykk for slike meninger?, spurte Tajik.

Selv mener hun svaret er nei.

– Det er krevende å ha en lærer som mener at 2 + 2 ikke er 4. På samme måte er det krevende å ha en lærar i samfunnsfag som mener at samfunnet henger sammen på en helt annen måte enn det faglitteraturen viser.

– Bør vedkommende da sies opp?

– Det er ikke sikkert at vedkommende skal undervise i et fag den ikke har forutsetningar for å undervise i. Det er ikke dermed sagt at vedkommende ikke kan vere lærer i det hele tatt.

Hadija Tajik holder foredrag for Lillehammer-elever

FOREDRAG: Tajik møtte elever på Lillehammer fredag.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Hermansen: – Trist at Tajik glemmer ytringsfriheten

Islamkritiker og leder for Pegida Norge, Max Hermansen, sier han synes det er trist at Tajik ikke forholder seg til grunnlovens §100 om ytringsfrihet.

– Jeg oppfatter at hun prøver å si at mine meninger om islam, muslimer og sharia ikke er riktige, eller at de ikke passer inn. Og dermed skal mine meninger utenfor klasserommet diskvalifisere meg som samfunnsfaglærer, sier Hermansen til NRK.

Max Hermansen

ØNSKER Å UNDERVISE: Max Hermansen sier han ønsker seg tilbake i som lærer, men tror ikke det er realistisk. – Jeg ønsker å undervise, men jeg tror ikke det er mulig, sier han.

Foto: Arne Trolldalen / NRK

Max Hermansen er samfunnsfaglærer i Oslo-skolen, men er for tiden i permisjon med lønn. Grunnen er at det stadig, ifølge Hermansen, kommer henvendelser til skolene fra foreldre, elever og andre som protesterer mot hans meninger og at han skal undervise i det hele tatt.

– Henvendelsene går på at jeg ikke passer inn i den norske skolen, forklarer han.

Åmås: – Må skille mellom jobb og fritid

Direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås, sier han synes det er vanskelig å si noe generelt om saken.

– Det er ikke forbudt å ha ekstreme meninger, eller det noen kaller ekstreme meninger, så hvis en person med slike meninger skjøtter jobben sin, så trenger ikke dette å være noe problem, sier han.

Knut Olav Åmås

FRITT ORD: Knut Olav Åmås mener først det blir et problem at en lærer har ekstreme holdninger, hvis det påvirker jobben han eller hun er satt til å gjøre.

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Han mener man må skille mellom læreren som i klasserommet forkynner ekstreme holdninger, og læreren som bruker sin fritid som samfunnsborger på å arbeide for sine holdninger.

– Det er et voksende problem i norsk offentlig sektor, også i norsk skole, at takhøyden er i ferd med å bli svært lav. Det er et paradoks at dette først blir en sak når det er en høyreorientert person saken gjelder. Norsk skole har vært preget av lærere med venstreekstreme holdninger i flere tiår, avslutter han.

Flere saker fra Innlandet