Fire sjuendeklassinger ved Lillemoen skole i Elverum sitter rundt et bord og diskuterer hva slags stygge ord man kan si og hva man ikke kan si. På mange skoler har banneord blitt en del av barnas hverdagsspråk.

Pål Bakken - Pål Bakken. - Foto: Linda Vespestad / NRK

Pål Bakken.

Foto: Linda Vespestad / NRK
Jonas Moe Østerhaug - Jonas M. Østerhaug. - Foto: Linda Vespestad / NRK

Jonas M. Østerhaug.

Foto: Linda Vespestad / NRK
Nicolai Østvand Jensen - Nicolai Østvand Jensen. - Foto: Linda Vespestad / NRK

Nicolai Østvand Jensen.

Foto: Linda Vespestad / NRK
Jenny Hurum Wasa - Jenny Hurum Wasa. - Foto: Linda Vespestad / NRK

Jenny Hurum Wasa.

Foto: Linda Vespestad / NRK

Skolen er en av mange barneskoler som har startet holdningskampanjer for å få elevene til å slutte å banne og å kalle hverandre stygge navn.

– Jeg har blitt kalt ting, men det har vært mest på tull. Men sier noen dust til meg og mener det, så er ikke det noe gøy, sier sjuendeklassingen Jonas Moe Østerhaug.

Klagde på stygt språk i skolegården

Han og hans medelever Jenny Hurum Wasa, Pål Bakken og Nicolai Østvand Jensen tror mange bruker stygge ord fordi de synes det er tøft, og sjuendeklassingene får støtte av rektor.

– For å være morsom nå virker det som man må lire av seg kraftuttrykk som ikke er så pene, og det ønsker vi å være en motvekt til, sier rektor Thorleif Skavern.

Skoleledelsen ved Lillemoen bestemte seg for å gjøre noe etter at de fikk klager fra foreldre, ansatte og elever på at det var mye stygt snakk i skolegården. Det ble bestemt at elevene sjøl skulle samle inn ord de hørte, og disse ble puttet i en postkasse.

– Det var ikke koselig å høre på. Mange ord hadde jeg ikke hørt før engang. Det var mange stygge ord. Jeg hadde ikke trodd at det var så ille, sier Hurum Wasa.

Samlet inn stygge ord

Sammen med sine medelevene samlet hun inn ord som dust, idiot, pung, dverg, pakkis, hengepupper, brilleslange, trusesniffer, ballestein, rottetryne og nerd.

Ordene ble diskutert blant elever og lærere, og limt på et ark under kategoriene akseptabelt, uakseptabelt og vet ikke. De fleste havnet under uakseptabelt.

– Det er mer akseptert å banne når man slår seg, enn å kalle noen noe stygt, mener de fire elevene.

(Se sjuendeklassingene diskuterer stygge ord med rektor.)

Video Elever ved Lillemoen skole snakker om banning - Foto: Nyhetsspiller /

Å si «hold kjeft» er veldig vanlig i noen dialekter, men det er ikke akseptabelt å si det til andre, mener elever ved Lillemoen. «Det kan være veldig sårende at man sier hold kjeft til noen», sier Pål Bakken.

Rektor Skavern ønsker først og fremst at elevene skal bli mer bevisst på hva slags språk de bruker til hverandre.

– Det er ikke nødvendigvis en bannefri skole som er vår målsetting, men økt trivsel på skolen. Økt trivsel gir økt læring. Derfor vil vi først og fremst ha bort ukvemsord som blir brukt til å kalle andre. Dette er en del av en større pakke for å skape trivsel på skolen.

Må ringe foreldrene

Og det er flere skoler som har gjort som Lillemoen skole. Seterbråten skole i Oslo satte i gang en språkbrukkampanje i vinter. Da måtte elever som ble tatt i å si noe stygt ringe hjem til foreldre for å fortelle hva de hadde sagt.

– Det var ikke populært å ringe hjem, og vi merket fort en bedring i språkbruken. Hele stemningen på skolen ble bedre. Vi er en flerkulturell skole, men jeg har ennå ikke møtt en foresatt som synes det er greit at barna snakker stygt, sier rektor Kristin Saulnier Lyngstad.

(Saken fortsetter under reportasjen fra NRK supernytt.)

Video BANNING-240511-SN - Foto: Nyhetsspiller /

Elever ved Seterbråten skole synes det er flaut å ringe hjem til foreldrene. Reporter Tone Rekdal Sperre.

– Elever som trives lærer bedre

Professor i pedagogikk og skoleforsker, Thomas Nordahl, mener fjerning av banning, stygge ord og karakteristikker er veien å gå for at elevene skal lære bedre.

Thomas Nordahl - Thomas Nordahl mener skolene må sette banning på dagsorden. - Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Thomas Nordahl mener skolene må sette banning på dagsorden.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

– Når elever mistrives i skolen, føler seg utrygge og mobbes, blir læreresultatet dårligere. For de elevene som blir rammet har dette en klar sammenheng. Forskning viser at lite banning og oppkalling gir økt trivsel. Og elever som trives lærer bedre, sier Nordahl.

Han har hjulpet flere skoler der resultatene har vært gode og kommet raskt. Det har blant annet blitt færre større konflikter på disse skolene. Store konflikter starter gjerne med en slengbemerkning som igjen gjør at noen svarer med sterkere krutt, og en større konflikt er i gang.

– Derfor er det viktig å stoppe det med engang. Når vi snakker om dette er det ingen som ønsker et skolemiljø preget med denne måten å snakke med hverandre på.

Han anbefaler flere skoler å sette stygt språkbruk på dagsorden, og mener at skolene må sette grenser for hva som aksepteres og hva som ikke aksepteres.

– Må fjerne diskriminerende ordbruk

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har selv barn, og mener det er viktig å gjøre barn og ungdom bevisst på hva de sier til hverandre.

Kristin Halvorsen - – Skolen må også jobbe for å fjerne diskriminerende ordbruk som kan virke sårende på religiøse minoriteter, mener Kristin Halvorsen. - Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– Skolen må også jobbe for å fjerne diskriminerende ordbruk som kan virke sårende på religiøse minoriteter, mener Kristin Halvorsen.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

– Å bevisstgjøre barn og ungdom på hvilket språk de bruker i omgang med hverandre er svært viktig. Mange ganger vet de ikke engang den reelle betydningen av de ord og uttrykk de bruker. Mottakeren rammes likevel hardt, sier Kristin Halvorsen.

Mange av ordene som barna ved Lillemoen skole samlet inn, er ord som i utgangspunktet ikke er banning eller stygt språk som for eksempel jøde og muslim.

Ministeren mener det er viktig at skolene jobber for at slike ord ikke blir brukt nedsettende.

– Problemet strekker seg imidlertid ut over bruken av vanlige banneord og stygge formuleringer. I lys av sommerens hendelser må skolens holdningsskapende arbeid også inkludere en enda sterkere innsats for å fjerne diskriminerende ordbruk som kan virke sårende på etniske og religiøse minoriteter, sier Halvorsen.

Vet ikke hva alt betyr

Elever ved Lillemoen skole - – Trusesniffer har jeg ikke hørt før, sier Jenny, og alle bryter sammen i latter. - Foto: Linda Vespestad / NRK

– Trusesniffer har jeg ikke hørt før, sier Jenny, og alle bryter sammen i latter.

Foto: Linda Vespestad / NRK

Tilbake på Lillemoen skole fortsetter sjuendeklassingene diskusjonen om ordene som er limt på plakaten.

– Hva står det her? Hemoroide? Hva er det?

De andre elevene ler, og Pål Bakken sier at mange bruker ord de ikke vet hva betyr.

– Det var en elev som gikk rundt og sa LOL (Laugh Out Loud red.). Han sa til andre «Din LOL», fordi han trodde det var et stygt ord. Det var ganske morsomt, sier han og ler.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!