Barna i skolegården i Vang vil på ingen måte at Dorna skal sendes ut.
– Hun er min beste venn og har aldri svikta meg. Jeg er veldig glad i henne, sier Eline Hålien Sønderol, en av venninnene.
Det er rett og slett slemt og dumt alt sammen, mener hun og Amalie Østborg Johansen.
For Dorna er situasjonen vanskelig. Men all støtten gjør henne glad, ikke minst fordi folk viser at de vil ha dem i Vang.
– Men jeg tenker veldig mye på dette, sier hun.
– Jeg er redd og har det vondt
Foreldrene til Dorna kommer fra henholdsvis Kina og Iran. De traff hverandre som asylsøkere i Oslo i 2003. Etterhvert flytta de til asylmottaket i Vang og har bodd der siden.
Dorna ble født på Lillehammer sykehus i 2005. I 2006 fikk foreldrene endelig avslag på asylsøknaden. De har likvel fortsatt å oppholde seg i Norge, fordi de selv ikke opplever at de har noe land å reise til uten at de må splittes fra deres felles barn, Dorna.
Men Utlendingsnemnda (UNE) har likevel gitt familien beskjed om å forlate landet innen 2. juli.
Dette innebærer at familien må splittes til Kina og Iran. De har begge konvertert til kristendommen etter at de kom til Norge.
– Jeg er veldig redd og har vondt i hjertet, sier Fulan Yang.
Hun vil ikke tilbake til Kina. Der har hun ikke lenger noe å gjøre, mener hun. Mannen hennes, Alireyza Minay fra Iran har det på samme måten. Han opplever situasjonen som meningsløs. Fordi han har konvertert fra Islam til kristendommen er han særlig utsatt ved en tilbakereise til Iran.
– Jeg kan ikke reise ut av Norge, fordi jeg har ikke noe land jeg kan reise inn i. Vi er ikke muslimer, og kommer jeg tilbake til Iran kan jeg ikke ta med kona og barna dit, forteller han.
Mor Fulan Yang fortviler over tankene om at familien skal reise til Iran, hvis de skulle få familiegjenforenig der. Hun mener kvinnenes situasjon der gjør det hele vanskelig. Dessuten mener hun det er viktig at Dora har vennene sine i Vang, og at de etter 11 år i Norge har blitt norske i måten å tenke på.
Om 14 dager må de imidlertid ut.
– Jeg er veldig trist. Jeg vet ikke hvorfor Norge ikke har plass til oss slik at vi bare kan leve et vanlig liv, sier Yang.
Har vært en krevende sak for UNE
Grunnen til at familien ikke fikk oppholdstillatelse var at flertallet i UNE mente de måtte flytte av «innvandringsregulerende hensyn». Nemnda mente også at foreldrene «ikke hadde sannsynliggjort sin oppgitte identitet».
Mindretallet i nemnda mente derimot at barnets beste måtte veie tyngst, og at familien derfor burde få oppholdstillatelse.
– Behandlingen av denne saken har vært krevende, sier seksjonssjef Georg Magne Rønnevig i UNE.
Han sier familien fikk et endelig avslag på søknaden allerede i 2006.
– Et flertall i nemda mener den viktigste grunnen til avslaget er at foreldrene ikke har framskaffet gyldig id. Men generelt er det slik at når noen ikke samarbeider om identitetsavklaring, er det vanskelig å sende dem ut med tvang, sier han.
Rønnevig mener familien selv sitter med nøkkelen til å få til en løsning med sine opprinnelige hjemland, slik at de kan dra tilbake.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og andre nestleder i familiekoiteen, Rigmor Aasrud, forstår at saken har vært krevende.
– Jeg skjønner at dette er krevende for de det gjelder, men jeg regner med at denne saken er behandlet av utlendingsmyndighetene etter de retningslinjer som gjelder, sier hun til NRK.
Egen støttegruppe
Elisabeth Hålien er med i støttegruppa for familien. Hun forteller at engasjementet er stort, og at det er mange som bryr seg om den lille familien. Familien selv har søkt etter kontakt i lokalsamfunnet, og slikt blir godt mottatt i Vang.
– At de skal sendes ut har kommet overraskende i Valdresbygda. Først var reaksjonene preget av sjokk, etterpå er det mange som har engasjert seg. Nå vurderer de hvordan de skal markere seg mest mulig kraftfullt. Fortvilelse hos barna er bytta ut med engasjement og også de lurer nå på hva de kan gjøre for å bidra, opplyser Hålien.
Hun mener det hele er helt feil, fordi Dorna er født her i landet, hun har vokst opp her og så at hun plutselig skal kastes ut etter 9 år.
– Selvsagt kunne familien reist ut før. Men problemet er at de ikke får reise ut sammen. Dermed må Dorna enten skilles fra mamma eller pappa, og det blir det absurde i denne situasjonen, sier Hålien.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Går ut over helsa
Helsesøster Tone Lajord i Vang sier situasjonen for den lille familien går ut over helsa til de tre. Usikkerheten fører til dårlig nattesøvn, og mindre trygghet og trivsel. Dorna forteller at hun blir redd når hun ser politibiler.
– Når en ikke kan ha det trygt lenger, påvirker det den psykiske helsa, mener Lajord.
Vil sende brev til Kongen
Barna i Vang vil sende brev til Kongen. De synes det er meningsløst at ei jente som har vært i Norge i over 9 år skal bli sendt ut.
Hvis de skulle sendes ut burde det blitt gjort med en gang, ikke mange år etterpå, mener barna.
– Vi vil spørre Kongen om hun ikke kan få bli, siden hun har så mange venner her, sier barna.