– Her er det jo massevis, utbryter direktør på Domkirkeodden, Magne Rugsveen, i det han kikker oppi en av de 5 bøttene som står utplassert på museets uteområde.
Det er helt klart at forbipasserende har tatt oppfordringen om å klippe brunskogsneglene som har slått seg ned i området i to.
Brunskogsneglen er en lite velkommen gjest i norske hager. På forsommeren kom det inn meldinger om at sneglene hadde blitt observert nord på museumsområdet i Hamar. Etter ferien ble det tatt grep.
Rundt omkring på det populære turområdet er det nemlig satt ut sneglestasjoner som består av engangshansker, ei saks og ei plastbøtte.
– Da kan villige forbipasserende få plukke snegler, dele dem i to og slippe dem i bøtta, sier miljørådgiver i Hamar kommune, Lise Urset.
Frykter for hager
Hun legger til at det ikke er noen trivelig jobb, men at de er glade for alle som gjør det. De får tilbakemeldinger fra folk som forteller om hvor mange snegler de har tatt mens de har vært på joggetur eller på veg til stranda med barna.
Det er viktig at restene legges i bøttene og ikke kastes på bakken, for sneglene er kannibaler og spiser sine døde artsfrender.
– Med felles hjelp kan vi kanskje løse et felles problem, sier Rugsveen.
Frykten er at sneglene skal spre seg inn i private hager i området. Og skrekken er at de skal nå Domkirkeoddens berømte urtehage.
Derfor er miljørådgiver Urset glad for at sneglene først dukket opp der de gjorde. I et slikt avgrenset friområde har de lettere kontroll og kan sette inn tiltak på en helt annen måte.
Jernfosfat og ringorm
I tillegg til de nevnte sneglestasjonene har de også trimmet vegetasjonen på stedet. Fremover kommer det også til å bli lagt ut turkisblå pellets basert på jernfosfat som sneglene spiser og dør. Pelletsene er ikke farlig for andre. Et middel med ringormer som tar knekken på de nyklekkede sneglene skal også legges ut. Håpet er at dette skal utrydde sneglekolonien.
Hvis det observeres brunskogsnegle andre steder enn på Domkirkeodden ønsker Hamar kommune tips om det.