Han er nemlig ikke i tvil om at det er Prøysens originalversjon vi synger i dag.
- Versjonen som Lønn-Arnesen påstår er det originale siste verset, er mer som en nødløsning å regne, sier han.
.
Historien bak
I sin biografi fra 1992 har Røsbak to kilder som forteller at Musevisa ble startet på allerede høsten 1946. Ikke i 1948 som Lønn-Arnesen hevder.
- Knut Fjæstad, som var en av Prøysens nære venner og støttespillere i ungdommen, satt faktisk på ei tjukk kladdebok som er viet til musevisa. Denne er fra høsten 1946.
Prøysenbiograf Ove Røsbak er uenig med Vidar Lønn Arnesen; Den versjonen vi synger i dag er Prøysens originalversjon, sier han.
Foto: Hallgrim Rogn / NRKHvor kommer så dette katteverset fra?
- Det var nok noe Prøysen skreiv på rett før han skulle opp til onkel Lauritz. Han var nemlig usikker på hvordan barnetimeonkelen kom til å reagere på en sang om skadedyr, og tok derfor kontakt med en annen god venn, Arnljot Høyland. De møttes til en kaffekopp, og da Høyland fikk høre den den vakre sangene om musene, falt han pladask.
Dermed gikk musevennen Prøysen for den originale slutten vi alle kjenner godt.
- Dårlig versjon
Sjøl om det ofte kunne virke som at Prøysen tryllet gull ut av ermet til stadighet, er sannheten at han jobbet grundig med alt han ga ut.
- Den "glemte" slutten er rett og slett dårlig, og ikke i nærheten av å nå opp til den originale, mener Røsbak.
Dersom versjonen med katten hadde vært god, tror heller ikke Prøysenbiografen at den hadde blitt for strek kost for NRK.
- Hadde onkel Lauritz vært en smålig puritaner som reagerte på noe slikt, ville han aldri fått den posisjonen han fikk i barnetimen for de minste på femtitallet.
Røsbak er dermed uenig med Lønn-Arnesen om det meste, bortsett fra at Prøysen har skrevet den alternative slutten.
- Det er det ingen tvil om nei, men det er en grunn til at det endte i søppelkassa.
Hør hvordan Musevisa kunne ha endt:
Siste verset
Verset striden dreier seg om går slik:
"De feiret julekvelden til det ble langt på natt, /men så ble alle spist av en sulten gammel katt./ Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,/ de svevde opp til himlen med englevinger på.
Når julekvelden feires til neste år en gang,/ da synger alle sammen en himmelsk julesang.
Heisann og hoppsann og fallerallera,/ om julekvelden da skal alle sammen være glad./ Heisann og hoppsann og fallerallera,/ da skal alle sammen bare være være glad."
