Slik blir verdens største elg

Målet er at flere skal stoppe og man ønsker å få ned antall alvorlige trafikkulykker i Østerdalen. Riksvei 3 er kjent som en av de farligste trafikkstrekningene i Norge.

Dette har ført til at Statens vegvesen har tenkt i nye baner for å få ned antall ulykker. Langs deler av riksveien er det blant annet satt opp fargerike elggevirer på trær.

• Vil bygge verdens største elg
• Vil pryde riksveien med kjempeelg

Vil ha flere elggevirer

I dag presenterte Statens vegvesen en fersk undersøkelse som viser at bilistene legger merke til elggevirene og de liker dem.

– Folk liker at vi har ryddet i vegetasjonen langs veien, og de liker elggevirene. 40 prosent vil gjerne ha flere elggevir, men det blir det ikke. Nå er det nok, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Anne Helga Gaustad.

(Saken fortsetter under bildet.)

Nå skal verdens største elg plasseres på en rasteplass ved Bjøråa i Stor-Elvdal kommune. Elgen skal bli 10 meter høy og 12 meter bred, og kommer til å koste cirka to millioner kroner.

Det er kunstneren Linda Bakke fra Stange, som skal lage elgen. Hun har også laget elggevirene som finnes langs riksveien.

Elgen skal lages i Kina, og er av syrefast stål, så elgen skal tåle all slags påkjenning gjennom hele året.

Vil skape blest

Sparebanken Hedmark sitt kunstfond har bestemt seg for å gi storelgen i gave til Stor-Elvdal kommune. Wenche Sæthre Høye i Kunstfondet tror folk kommer til å like elgen.

– Vi ønsker å bidra til det offentlige rom, å gjøre det litt mer spennende for folk og de som kjører på riksveien. Vi synes dette er et kjempeprosjekt, som vil gi stor oppmerksomhet til Hedmark, sier Wenche Sæthre Høye.

Det hele er en del av prosjektet «Trafikantens Opplevelse» som Statens vegvesen satte i gang i 2009. Fordi veien gjennom Østerdalen oppleves som ganske kjedelig og monoton, ville vegvesenet finne på noe som skjerpet trafikantenes oppmerksomhet.

Bilistene liker elgene

Fargerike elggevir, lyssetting og fjerning av vegetasjonen er blant tiltakene. Og nå har de for andre gang undersøkt hva bilistene synes om det.

90 prosent av bilistene har lagt merke til det de har gjort, og at veldig mange av dem liker det også.

– Resultatene er de samme. Folk er positive, og vi var spente på hva folk tenkte om dette. Det er ingen selvfølgelighet at folk mener det samme, sier prosjektleder Anne Helga Gaustad.