Skulle trene seg bedre - ble mye verre

Nå har hans datter Ragnhild klaget til Fylkesmannen på behandlinga han fikk.

– Før opptreninga startet, klarte pappa seg stort sett sjøl. Han kom seg opp av senga, klarte å kle på seg og ordne seg mat. Han kom seg ut, var med på hytta, var med ut for å drikke kaffe. Nå er han sterkt svekka. Han kommer seg ikke opp av senga engang, forteller Ragnhild Silkoset.

Satt tilbake av feilbehandling

Hun mener behandlinga han fikk av hjemmetjenesten, en kommunelege og på sykehuset i Hamar har satt faren langt tilbake, og påført han store smerter, det meste som følge av helt unødvendig feilbehandling og feilmedisinering.

I 2010 ble Rolf Silkoset rammet av slag, som førte til at han fikk store problemer med taleevnen (afasi), lammelser i høyre side av kroppen og ble plaget med nervesmerter.

Skulle bli bedre, ble mye verre

Sist sommer, fra 16. juni, skulle han delta i et rehabiliteringsprogram i regi av hjemmetjenesten i Trysil. Treningsøvelser flere ganger om dagen skulle bedre funksjonsevnen.

30. juni, etter 14 dager med trening, klager Rolf til sin sønn over sterke smerter. Legen mener det er en luftveisinfeksjon, og gir Rolf antibiotika. Treninga fortsetter som før.

Men Rolf blir bare verre, uten at hjemmetjenesten, som er innom flere ganger daglig, reagerer. 10. juli er det familien som ringer etter ambulanse. Da blir Rolf lagt inn ved intensivavdelingen ved sykehuset i Hamar, der han blir liggende ei uke. Deretter blir han overført til kirurgisk avdeling, der han også får ei ukes opphold.

• Les også: Slutt for rehabliteringssentre
• Les også: Hvilken behandling får vi?

Mye smerter

Etter slaget har Rolf problemer med å snakke, og svarer bare med et ord eller to på spørsmål fra oss. Men verken ansiktsuttrykket eller svaret er til å misforstå når vi spør hva han synes om det som skjedde i sommer.

– Jævlig! sier han med ettertrykk, og rister på hodet.

– Ble det mye smerter?

– Ja! slår han fast med en grimase.

• Les også: Åpnet smertepoliklinikk

Måtte tilføres åtte liter væske

Da Rolf kom til sykehuset var kroppen så uttørket at han måtte tilføres åtte liter væske intravenøst før urinproduksjonen kom i gang. Mens legen mente han hadde en luftveisinfeksjon, fant sykehuset ut at det var galleblæreinfeksjon Rolf slet med. I tillegg fikk han blodforgiftning.

– Men dehydreringa viste seg å være det aller alvorligste. Ifølge sykehuset var han så svekket at dersom problemene med galleblæren kom igjen, ville han ikke overleve en operasjon for å fjerne galleblæren, forteller Ragnhild Silkoset.

Hun har ingen forståelse for at hjemmetjenesten fortsatte å gjennomføre treningsøktene til tross for at faren ble dårligere og dårligere.

• Les også: Her fungerer samhandlingsreformen

50 forskjellige hjemmehjelper

– Til tross for pappas språkvansker fikk han ikke faste personer til oppfølging, men stadig nye. De ble opplært til å gjennomføre treninga, men det var ingen kontroll med om han ble bedre eller verre, hevder Ragnhild.

Med 50 forskjellige hjelpere fra Hjemmetjenesten på bare noen få uker ble det vanskelig å holde oversikt over hvordan treninga virket på helsa hans, tror datteren.

– Dette førte til at de ikke fanget opp pappas stadig svakere helse. De overså hans økende galleproblemer, og unnlot å sende han til sykehus. At legen ga feil diagnose og feil type antibiotika ble heller ikke fanget opp, sier hun.

– Alt dette påførte pappa mye ekstra smerte og et langt alvorligere sykdomsforløp enn nødvendig. Og familien er rystet over at ledelsen ved Hjemmebaserte Tjenester i Trysil ikke engang i et rehabiliteringsprogram har klart å fange opp og kvalitetssikre at brukerne får i seg nok mat og drikke. Ikke minst i det varme sommerværet vi hadde også i Trysil i år.

Nekter for å ha gjort noe galt

Legen som behandlet Silkoset i Trysil, sier det ikke kom fram at Silkoset hadde smerter i bukregionen, men derimot problemer med pusten og tegn på bronkitt. Legen mener han ikke har gjort noe galt.

Omsorgssjef i Trysil, Britt Støa, sier i sitt svar til Fylkesmannen at hjemmetjenesten heller ikke har gjort noe galt. Hun mener Rolf Silkoset aldri ble presset til å trene uten at han sjøl ville, og at treninga som ble gjennomført ga god framgang.

– Treninga var ikke årsaken til hans forverrede helse. Han viste ingen tegn til dårligere form før dagen før han ble lagt inn på sykehus, mener Støa.

Vanskelig å sjekke nok drikke

Hun innrømmer likevel at det er vanskelig å ha kontroll med om hjemmeværende brukere får i seg nok mat og drikke, når hjemmehjelperne bare er innom en halvtime noen ganger i døgnet.

– Men dehydrering kan ha mange årsaker, som for eksempel sykdom og feber, understreker Støa.

– Men 50 forskjellige hjemmehjelpere på bare noen få uker?

– Det at vi bruker så mange forskjellige hjelpere er ikke idèelt. Men vi prøver å sørge for at alle har den kompetansen som trengs, og vi har gode rutiner for å skrive rapporter og melde fra til de neste som kommer, sier Støa.

Feil medisin ga mer smerter

Men sykehusoppholdet var heller ikke uproblematisk, mener Ragnhild.

– Der tok de fra han deler av medisinen han fikk mot sterke nervesmerter, og ga han en medisin han ikke skulle hatt. Dette påførte pappa ekstra smerter i tillegg til gallesmertene.

Ragnhild viser til farens journal og Norsk legemiddelhåndbok, og mener sykehuset burde ha sjekket bedre.

Sykehuset i Hamar legger seg flate for kritikken. Feilmedisineringen Silkoset påpeker, var de ikke klar over.

– Dette beklager vi, og det er bra at dette nå tas opp i fagmiljøet, slik at denne feilmedisineringen ikke gjentas, skriver divisjonsdirektør Øyvind Graadal i sitt svar til Fylkesmannen.

– Alvorlig systemsvikt

Nå er Rolf hjemme i kjellerleiligheten i Trysil igjen, men fortsatt sterkt svekket.

– Jeg mener det må være noe grunnleggende som svikter når alt dette kan skje. Så mange hendelser kan ikke være tilfeldigheter. Her må det være noe organisatorisk bak som ikke er på plass, tror Ragnhild.

– Det viser alvorlig systemsvikt som rammer de svakeste i samfunnet, de eldre.

Målet med å klage er ikke å ramme den enkelte ansatte i hjemmetjenesten.

– Jeg tror de har en tøff hverdag, og blir bedt om å løpe fortere og fortere. Men jeg tror det som har skjedd, handler om et langt større problem enn bare svikt hos min far. Jeg ønsker å sette søkelyset på organiseringa av hjemmetjenesten, for kanskje er det mange flere som opplever noe lignende uten å klage, sier Ragnhild Silkoset.

Fylkesmannen i Hedmark har fått inn alle dokumenter fra partene i klagesaka, og regner med å ha sin konklusjon klar utpå nyåret en gang.