Kronikk: Siste valg i de gamle kommuner?

I større grad enn på flere tiår vil det være én stor sak som setter sitt preg på valgkampen: Hvordan skal kommunekartet tegnes for de kommende åra? Vil det være siste gang mange stemmer i sin gamle kommune?

Regjeringen har med sin kommunereform pålagt kommunene å utrede å slå seg sammen med nabokommunene. Utfallet av reformen er usikkert, men den vil uansett ha politiske konsekvenser.

Ingen vet hvor mange kommuner vi ender opp med

Kommunalminister Jan Tore Sanner vil ikke komme med noe tall – bare at han og regjeringen vil ha færre og større kommuner. Men NHO og flere eksperter vil gjerne fortelle si sin mening:

• NHO ønsker seg totalt 77 kommuner, hvorav åtte kommuner i Innlandet, fire i Hedmark og fire i Oppland.
• Nivi Analyse foreslo i 2013 at det var fornuftig med 12 kommuner i Innlandet, seks i Oppland og seks i Hedmark.
• Jørn Rattsø ville i sin utredning for NHO og Akademikerne basere kommunene på storbyene og deres vekstpotensial. Han antyder at det ville være smart å gjøre «Mjøsbyen» til en slik storbykommune.

Hva slags farge på kommunekartet?

Klassekampen har med utgangspunktet i NHOs alternativ og valgresultatene fra 2011 regnet på den politiske sammensetningen i kommunene.

Beregningen viste at så store kommuner langt på vei vil føre til et to-parti system i Kommune-Norge. Arbeiderpartiet og Høyre blir de store vinnerne. Mens Senterpartiet blir den store ordførertaperem, deler Ap og Høyre potten. Høyre får de mest folkerike områdene i sør og vest, mens Ap tar Innlandet.

Så enkelt å forutsi framtida er det selvfølgelig ikke. De mest radikale alternativene for kommunereform virker i dag lite realistiske. Periferiens styrke i det politiske systemet har vært en motkraft til så store endringer. Dessuten ville dannelsen av slike storby- og regionkommuner ha en rekke utilsiktede konsekvenser for tjenesteproduksjon og forvaltning som er lite belyst.

Forstått som mulige kommune-framtider kan utredningene imidlertid både inspirere, irritere og oppildne til motstand.

Frivillig tvang

Forutsetningen om frivillighet har ligget til grunn for politikken siden «frivillighetsvedtaket» i Stortinget 1. juni 1995. Alle partiene sier derfor at de vil lytte til kommunene og de løsningene de kommer fram til gjennom den pågående nabopraten.

Men det finnes forbehold.

Frivillighetslinja skal råde, men antagelig ikke fullt ut. Hvis det floker seg til og uhensiktsmessige løsninger kommer opp, skal Stortinget likevel kunne gripe inn. Kanskje vil mange av de «uvillige» likevel oppleve «riset bak speilet» som mer alvorlig.

Regjeringen har varslet at det i framtida i alle fall ikke skal lønne seg å være liten. Stortinget kan endre inntektssystemet til kommunene slik at de store kommer bedre ut og de minste dårligere.

Frivilligheten er der, men den kan komme til å ha sin pris.

Straffes de blå-blå?

Det er blitt vanlig at sittende regjeringer straffes ved valg. Det kan skyldes både regjeringsslitasje og det som er blitt kalt «de stigende forventningers misnøye».

Det har ikke vært noe folkekrav om kommunesammenslutninger. Tvert imot viser de fleste meningsmålinger at flertallet er imot. Det er, overraskende nok, ikke de eldre som er mest konservative og tviholder på det gamle kommunemønsteret. Ungdommen er minst like skeptisk som de eldre.

Regjeringsmakt, samt en i utgangspunktet upopulær kommunereform, skulle tilsi at de blå-blå vil oppleve tilbakegang valgnatta. Men det er ingen automatikk i at det vil gå slik.

Populære ordførere kan påvirke valgutfallet i egen kommune. Det blir derfor spesielt interessant å følge resultatene valgnatta fra kommunene med Høyreordførere. Hvordan vil det gå i de høyrestyrte kommunene Øyer, Elverum, Kongsvinger og Sør-Odal?

Kanskje vil ordførereffekten og det å være den største regjeringspartneren gi gevinst. Har ordførerne allerede lykkes i å skaffe seg en slik lokal posisjon at det kan motvirke forventet tilbakegang?

Som juniorpartner i regjeringen er Frp mest utsatt for negative tilbakemeldinger fra velgerne. Vil partiet stå i fare for å bli marginalisert i Innlandet etter dette valget, eller vil det gå bedre enn en del meningsmålinger kan tyde på?

Meningsmålingene spriker som kjent også: I Østre Toten tydet en måling på at Frp går kraftig fram og kan bidra til å sikre høyreordfører på bekostning av Senterpartiet.

Flere valg

Mange kommuner vil avholde lokale rådgivende folkeavstemninger om kommunesammenslåing. Slik sett vil kommunereformen bli et tema ved flere valg, ja ganske sikkert også ved stortingsvalget i 2017.

Hva slags dynamikk dette vil utløse, er i dag et åpent spørsmål. Det som imidlertid synes sikkert er dette:

For et betydelig antall velgere vil 14. september være siste gang de stemmer ved kommunevalg i sin gamle kommune. Det blir imidlertid langt færre av dem enn regjeringen i utgangspunktet hadde håpet, og enkelte eksperter har sett på som ønskelig.