Hopp til innhold

– Det er et folkeopprør for asylbarna

I byer og bygder rundt om i landet finnes det engasjerte ildsjeler som jobber sent og tidlig for å hjelpe asylbarn. Nå vil støttegruppene for lengeværende asylbarn jobbe sammen.

Tone Lajord og Elisabeth Hålien har engasjert seg for familien

Tone Lajord (t.v) og Elisabeth Hålien jobber døgnet rundt for at Dorna og foreldrene skal få bli Vang i Valdres.

Foto: Ole Martin Sponberg / NRK

– Det vi ser er et folkeopprør der stadig flere bygder og byer kjemper for at de lengeværende asylbarna skal få bli, sier Ronja Trolie i støttegruppa for Yalda i Tromsø.

Trolie har i 2,5 år jobbet sammen med støttegruppa for at Yalda og foreldrene skal få bli i Norge. 12 år gamle Yalda står nemlig i fare for å bli sendt ut av landet, til tross for at støttegruppa har jobbet iherdig for at jenta og familien skal få opphold. Og det finnes mange støttegrupper rundt om i landet.

– Vi ser at jo flere saker som blir kjent, jo flere folk engasjerer seg, sier hun.

Ronja Trolie

I Tromsø har Ronja Trolie jobbet i 2,5 år for at Yalda og familien skal få bli i Norge.

Foto: Petter Strøm / NRK

Vil jobbe sammen

Lenger sør i landet har en ny støttegruppe markert seg de siste ukene. I Vang i Valdres jobber nemlig støttegruppa for Dorna for at 9-åringen og foreldrene skal få bli i bygda, der jenta har vokst opp. Støttegruppa ble etablert i 2012, men det er den siste måneden de har jobbet mest. Valdres-familien fikk nemlig nylig avslag på søknaden om opphold, og 2.juli gikk fristen for frivillig utreise ut. Støttegruppa jobber døgnet rundt for å få omgjort vedtaket om utsendelse.

– Vi har virkelig håp og vi skal stå på så lenge vi har muligheten til å påvirke, både lokalt men vi skal også løfte det opp på et høyere plan, sier Tone Lajord i støttegruppa for Dorna.

Det er en krevende oppgave de frivillige støttegruppene møter, derfor tror de at et samarbeid gruppene i mellom vil øke gjennomslagskraften og lette oppgavene.

– Gjennom arbeidet vi har gjort med Dorna har vi sett at det er veldig, veldig mange som sitter rundt omkring og gjør det samme som oss. Vi har allerede hatt kontakt med et par andre støttegrupper, sier Lajord.

Mange utfordringer

Medlemmene i støttegruppene må sette seg inn i et komplekst lovverk knyttet til asylbarna, de må lære seg hvordan asylpolitikken fungerer og de må håndtere media.

– Det å hive seg inn i asylpolitikk uten å ha kjennskap til politikk eller media, det er krevende. Det er krevende i den forstand at man kjenner disse barna og vet hvor vanskelig situasjon de lever i. Men desto mer givende er det å jobbe med det og få frem hvordan barn blir behandlet i dette landet. Det er klart det har vært krevende, det har vært en deltidsjobb ved siden av heltidsjobb og små barn, sier Aina Heldal Bøe som i 1,5 år har jobbet for at 9 år gamle Nathan fra Bergen skal få bli i Norge.

Etter en lang og hard kamp har Nathan og foreldrene fått opphold i Norge, så nå har Heldal Bøe tatt steget videre i kampen for asylbarna. Hun har tatt initiativ til et felles nettverk for støttegruppene, samt at hun har satt igang en innsamlingsaksjon for alle de barna som ikke har en egen støttegruppe.

– Det er et fantastisk engasjement rundt omkring på forskjellige steder for lokale barn. Jeg har god kontakt med mange forskjellige støttegrupper. Det jeg har tenkt nå er å samle alle disse støttegruppene og gå sammen om en nasjonal dugnad nå som det er kommet nytt regelverk, sier Aina Heldal Bøe.

Mange barn uten støttegruppe

Aina Heldal Bøe

Aina Heldal Bøe fra støttegruppen for Nathan ønsker at alle landets støttegrupper skal samarbeide.

Foto: Runa Victoria Engen

I dag finnes det over 500 lengeværende asylbarn i landet, men bare et fåtall har egne støttegrupper. Heldal Bøe har kontakt med 9 forskjellige grupper som alle jobber for asylbarn.

– Jeg vet at de andre i støttegruppene føler det slik som meg der de er utrolig glade for det engasjementet som blir skapt lokalt, men at de også føler for alle de barna som ikke har støttegrupper og som ikke har medias søkelys. De må også få samme muligheten, som for eksempel Nathan, Dorna og Yalda får, avslutter hun.

1.juli kom en ny forskrift som kan gi 140 asylbarn opphold, men for å få dette er det en forutsetning at de sender inn ny omgjøringsbegjæring. På grunn av strenge krav for opphold er det fortsatt 500 barn som ikke ble omfattet av denne løsningen.

Dorna med mor og far, Fulan Yang og Alireza Minay.

Dorna og foreldrene, Fulan Yang og Alireza Minay, håper på å få bli i Norge.

Foto: Ole Martin Sponberg / NRK

Flere saker fra Innlandet