Hopp til innhold

Rekonstruerte verneverdig båt på egen hånd

I 1979 fant Roar Sundt et vrak av en gammel lastebåt på vestsida av Randsfjorden. Helt alene pusset han opp og tok vare på den eldste og eneste gjenværende lastebåten av sitt slag i hele Norge.

Røykenvika er kanskje mest kjent for ulykka for omtrent 1150 år sida, da Halvdan Svarte gikk gjennom isen og druknet. Men i disse dager er området også interessant for fartøyvernere.

For ved badeplassen Ulsnestangen ligger en lastebåt fra 1907, som er den eneste i sitt slag i hele Norge. Og bevaringa av båten er det en mann som ene og alene har stått for.

Ble funnet delvis under vann

Roar Sundt fra Gran på Hadeland er mekaniker og skogsarbeider med interesse for båter, historie og gammel mekanikk. Han hadde lest om de gamle lastebåtene som tøffet opp og ned den smale innsjøen for vel 100 år siden, og ønsket å finne ut av om noen av de gamle fartøyene fortsatt fantes.

Og det skulle vise seg at akkurat det gjorde det. For drøyt 30 år sida fant han et vrak av en gammel lastebåt ved gamle Onsaker teglverk i Randsfjorden. Den stod delvis under vann, og tilstanden var ikke mye å skryte av, men for prisen av vrakjernet ble skuta hans.

– På sommerstid under normal vannstand var det ikke verre enn å pumpe ut vannet fra båten for å heve den. Så slepte jeg den over til Røykenvik, og har drevet med oppussing og reparasjoner siden den gang, forklarer Sundt.

Og det synes godt at Sundt har puslet med den 66 fot lange båten i 34 år nå. Styrehuset er gjenbygd ut i fra det som stod igjen når båten ble funnet i 1979. Båten har også fått tilbake mast, bom og winch, rekonstruert med grunnlag i et fotografi fra 1920-tallet:

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Lastebåt før oppussing

Slik så lastebåten MS Brandbu ut da Roar Sundt fant den i 1979. Da hadde den stått delvis under vann i 30 år.

Foto: Roar Sundt
Lastebåten Brandbu

Slik ser MS Brandbu ut den dag i dag. Rekonstrueringa og vedlikeholdet har Sundt selv stått for.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Tilhørte lasteflåte på Randsfjorden.

Lastebåten MS Brandbu var én av en hel flåte lignende lastebåter som i sin tid tøffet opp og ned innsjøen. MS Brandbu ble bygget ved Drammens Jernstøberi i 1907, hvor den ble utstyrt med en 10 hestekrefters dampmaskin og så fraktet opp til Hadeland.

– Båten ble først brukt av Engnæs tresliperi i Brandbu for å frakte tremasse til den gamle jernbanen i Røykenvik. Så ble den overdratt til Onsanger teglverk i 1910, hvor den ble brukt til å frakte takstein og murstein, forklarer Sundt.

Moderniseringen satte også sine spor på lasteflåten i den smale innsjøen sør i Oppland. I 1920 var dampmaskinen utdatert, og ble byttet ut med en en-sylinder råoljemotor, som står i båten den dag i dag.

Men den var ikke så moderne at maskinisten ble arbeidsledig, det måtte fremdeles være en mann i maskinrommet for å sørge for manøvreringen av motoren når båten skulle legge inn til kai.

Fikk start på motoren

Like etter krigen skulle det vise seg at lasteflåten på Randsfjorden skulle bli overflødig. Onsanger teglverk ble lagt ned i 1946, og MS Brandbu ble arbeidsledig og lagt i opplag like ved.

Roar Sundt

Roar Sundt fikk råoljemotoren fra 1920 til å starte igjen, fire år etter han hevet skuta.

Foto: Monica Rikoll / NRK

– To år seinere sleit den ankerkjettingen og drev i land og sank på grunt vann. Og der lå den delvis under i vann i 30 år helt til jeg hevet den, forteller skipsrederen.

Det var uten tvil mye som måtte gjøres med båten når den ble funnet, men det skremte ikke Sundt.

– Jeg synes det er artig å få reparert ting. Spesielt den gamle råoljemotoren var det moro å holde på med. Jeg fikk startet den igjen i 1983, sier Sundt, og innrømmer at det er spesielt gøy å høre motoren gå.

For en en-sylinder Avanse-motor høres veldig godt.

– Når den kom over fjorden med en last på 66 tonn, som tilsvarer tre jernbanevogner, da kunne man høre båten lenge før man fikk øye på den, forklarer Sundt, og forsikrer om at motoren fremdeles kan startes.

Blitt for krevende

Men nå er skipsrederen pensjonist, og den unike lastebåten har blitt for krevende for båtentusiasten.

– Jeg begynner å komme på etterskudd igjen med vedlikeholdet av båten nå, sukker Sundt.

Han var bekymret for hva som ville skje med fartøyet når han ikke lenger kunne holde tritt, men så tentes et lys i tunellen. For fartøyvernere begynte å vise stor interesse for lastebåten i Røykenvik.

– Jeg visste at MS Brandbu var en gammel, fin båt. Men at det er den eneste i sitt slag var jeg ikke klar over, smiler Sundt.

Og prosessen med å verne og sette i stand den gamle båten er nå i gang.

– Sundt har gjort en enestående jobb

Riksantikvaren har vært på befaring av skuta, og er mildt sagt interessert i å verne den for framtida.

– Det er sjelden vi har hatt en lasteflåte på norske innsjøer, det var kun på Randsfjorden, Mjøsa og i Telemarkskanalen de fantes. Og MS Brandbu er den eneste gjenlevende lastebåten fra de tre ferskvannområdene, forklarer Alexander Ytterborg, seksjonssjef for Riksantikvarens seksjon for fartøy og tekniske kulturminner.

Og ikke nok med det, Sundt har rekonstruert båten omtrent akkurat slik som den så ut når den var i drift, og det gir en ekstra stjerne i boka.

– Akkurat derfor mener vi MS Brandbu har en meget høy verneverdi, så Sundt har virkelig gjort en enestående jobb de årene han har hatt båten, skryter seksjonssjefen.

Han sier fremtiden for skuta er lys, nå gjenstår det bare å finne en god eier og gos løsning for hvordan vedlikeholdet skal organiseres videre fremover.

Leila Raustøl og Roar Sundt

Daglig leder i Randsfjordmuseene, Leila Raustøl sier museet gjerne vil overta eierskapet etter Roar Sundt

Foto: Monica Rikoll / NRK

– Interessen har økt for hvert besøk

Og en potensiell eier viser stor interesse for å overta lastebåten fra 1907. Daglig leder for Randsfjordmuseene, Leila Raustøl, har vært med på befaring av båten sammen med riksantikvaren, og latt seg begeistre.

– Vi ser hvor verdifull denne båten er og hvilken historisk og ikke minst industrihistorisk betydning den har hatt. Så interessen for å overta eierskapet har bare økt for hvert besøk, sier Raustøl.

Men selv om fartøyet er unikt, er det fremdeles noen forutsetninger som må på plass før Randsfjordmuseene kan ta over.

– Økonomien og frivillighet er avgjørende. En slik båt trenger en venneforening som ønsker å ta vare på driften og vedlikeholdet. Men får vi det på plass er svaret ja, forklarer Raustøl.

Og beboere i Røykenvik skal ha vist interesse for å bidra med å ta vare på båten.

Mange fine stunder

Lastebåtens eier og livredder vil fremdeles være med på å sikre at MS Brandbu skal bestå for fremtida.

Men heller som oppsynsmann enn som reparatør.

– Jeg trapper ned på aktiviteten nå, selv om båten har gitt meg mange fine stunder her nede på fjorden. Men det blir spennende å følge hva som skjer framover, smiler skipsreder Sundt.

Flere saker fra Innlandet