Året er 1958 og Cuba er i borgerkrig. Fidel Castro kjemper mot Batista-regimet. I London sitter en salgsagent for Raufoss Ammunisjonsfabrikker og forhandler fram en avtale om å levere 284 tonn ammunisjon til Cuba.
Peder Wahl har skrevet en masteroppgave om den såkalte Cuba-saken i norsk politikk.
- Bedriften var nødt til å finne nye kontrakter for ammunisjon etter at det amerikanske våpenprogrammet og bestillinger fra det norske forsvaret ble sterkt redusert, sier Wahl.
Tenkte ikke på det
De fleste som sto sentralt på Raufoss i 1958 er nå døde. Men en av ansatt fra den tiden er 81 år gamle Thor Wang, som skrev bedriftens historie til 100 års jubileet i 1996
- Vi på Raufoss tenkte ikke i de baner på den tiden. Men vi skjønte etter hvert at dette var en sak som vakte oppsikt.
Wang var leder for ammunisjonskontrollen, og fikk i desember 1958 i oppgave å prøveskyte ammunisjonen som skulle til Cuba.
- Det husker jeg veldig godt. Vi var nødt til å dra ut til fjellene på Skreia å skyte på lille julaften.
Det var litt av et tidspunkt?
- Ja. Det hastet veldig å få båten av gårde som skulle levere denne ammunisjonen, sier Wang.
Lånte fra forsvaret
Leveringsfristen var såpass kort til Cuba at bedriften på Raufoss ikke hadde mulighet til å produsere all ammunisjonen selv. De var derfor nødt til å låne ammunisjon fra Forsvaret, som skulle sendes til rett til Cuba.
- Så langt jeg har klart å finne ut, ble ikke Stortinget opplyst om at ammunisjonen skulle til Cuba. Samtidig som Raufoss ammunisjonsfabrikker søkte myndighetene om eksporttillatelse, ble det heller ikke opplyst til myndighetene at de var nødt til å låne ammunisjon fra forsvaret, sier Wahl.
Gikk bak ryggen på Gerhardsen
I 1935 vedtok Stortinget at Norge ikke skulle selge våpen eller ammunisjon til land som er i borgerkrig. Likevel drev Raufoss Ammunisjonsfabrikker et aktivt salgsarbeid overfor Cuba.
- Når saken ble behandlet i regjeringskonferansen, var både statsminister Einar Gerhardsen og utenriksminister Halvard Lange på offisielt besøk i India. Samtidig var det forhandlinger i Odelstinget og i Lagtinget. Derfor var det omtrent bare halve regjeringen til stede på regjeringskonferansen der beslutningen ble tatt.
Var det en medvirkede årsak til at dette kunne skje?
- Det var det nok, sier Wahl.
På toppen av det hele, viste det seg at ammunisjonen var finansiert gjennom den amerikanske Marshallhjelpen.
(Saken fortsetter under bildet)
284 tonn med ammunisjon
Wang syns det er bra at det kommer fram mer detaljert informasjon om bedriftens historie, og at det er skjebnens ironi at ammunisjonen fra Raufoss skiftet eier på vei over Atlanterhavet, og gikk rett i hendene på Fidel Castro.
- Det ble en gedigen støtte til han. Det var jo 248 tonn med ammunisjon ombord på båten, sier Wang.